Politisk tvangstrøye

Karl Erik Schjøtt-Pedersen kan vel være en dyktig finansminister. Men han er en elendig pedagog.

I Terje Svabøs «Politikk i kveld» på NRK2 i går fikk han all verdens tid og anledning til å forklare hvorfor vi ikke kan bruke noen av våre uhorvelig mange offentlige milliarder til å utbedre de mange skadene innen helse, undervisning og de mange andre områdene hvor det er høyst påkrevd.

Schjøtt-Pedersen fikk det ikke til. Han snakket om budsjett og budsjettrammer; forsøkte seg med et bilde om å ville bygge 15 hus når man bare har materiale til ti. Den løsning storparten av seerne da kom opp med, var: Så kjøp materiale til fem til, da vel! For bare et mindretall er så oppe i åra at de har noen forestilling om rasjonering og ressursmangel.

Finansministeren framstiller statsbudsjettet som en tvangstrøye, som binder og hindrer regjeringen på alle måter, ikke som det arbeidsverktøyet det i virkeligheten er. Bak alle overskridelser ser han inflasjonsspøkelset og overoppheting av økonomien, økt arbeidsløshet og annen elendighet. Derfor hadde det vært fint om dyktige Svabø hadde presset finansministeren et par hakk til: Hvor går skillet mellom et sunt budsjett og et usunt? Hvorfor er man så livredd en liten inflasjon hvis man samtidig kan gi eldre et verdig liv og våre barn en skikkelig skole?

Verdighet

- Hvis vi ikke har penger nok til å løse disse problemene i dag, skjønner jeg ikke når vi vil få det, sukket 70-årsjubilanten John Alvheim i samme program. Vår høyst respekterte sosialpolitiker, uansett parti, trodde slett ikke regjeringens såkalte eldremilliarder ville løse alle problemer, og mente en helt annen politisk vilje var påkrevd om så skal skje. Jeg syns fortsatt det er fascinerende å høre denne fremskrittspartipolitikeren hylle Fidel Castros sosialpolitikk og framholde Cubas løsninger som langt bedre og verdigere enn våre. Alvheim var villig til å ofre et par inflasjonspoeng for å få oss opp på et tilnærmet kubansk nivå.

Aprilspøk?

Vi måtte sjekke datoen da «Forbrukerinspektørene» brakte nyheten om at Gilde til høsten skal senke kjøttprisene, men bare i Østfold. Det var ikke 1. april. Men i Gilde tror man i fullt alvor at prisnivået på kjøtt i Norge skal øke proporsjonalt med avstanden fra Sverige. Det er ikke bare strutsepolitikk, som Carsten O. Five karakteriserte det som. Det er uakseptabelt idioti.