Politiske mesterskap

Ingress

Meninger

DEN OLYMPISKE BEVEGELSEN har nok sett mer risikable boikott-trusler enn den pågående diskusjonen i ulike interesseorganisasjoner for homofile om å trekke seg fra Sotsji-OL. Det gjør imidlertid ikke denne diskusjonen mindre viktig. Beskyttelsen av de mest sårbare utøverne er en test på fornyelsesevnen i den olympiske idretten. En test er det avgjørende for den olympiske bevegelsen å bestå.

FOR BAK enda en boikottdiskusjon knyttet til et internasjonalt sportsmesterskap ligger den langsiktige utviklingen av disse mesterskapene som global kulturell og politisk valuta. Sånn sett er det ikke tilfeldig at den voksende brasilianske misnøyen nylig ble klistret til neste års fotball-VM i landet. Heller ikke at russisk idrett mest av alt vil unngå en nasjonal dopingavsløring i friidretts-VM, som starter i Moskva i dag. De internasjonale mesterskapene i de største idrettene har fått en samfunnsmessig betydning som langt overgår investeringene i anlegg eller rent sportslige resultater.

DERMED BLIR OGSÅ sammensetningene av de styrende idrettsgruppene stadig mer viktig. Det er de som former verdiene disse gigantstevnene formidler. Der har utviklingen i Den internasjonale olympiske komité (IOC) lenge vært positiv. Ved hjelp av en ny intern aldersgrense på 70 år, radikalt skjerpet kontroll av muligheten for personlig vinning og stadig tydeligere vekt på sport som et verktøy for bred samfunnsutvikling, er IOC i ferd med å forandre den internasjonale toppidretten i riktig retning. Det får være en trøst for de homoaktivistene som måtte føle at det å konkurrere foran machoidealet Vladimir Putin i Sotsji til vinteren gir omtrent den samme opplevelsen som fargete Jesse Owens hadde med Hitler på tribunen under Berlin-OL 1936.

DA PASSER DET å skyte inn at fortellingen om Owens triumfer foran en rasende Hitler, er de andre seierherrenes historie. Owens selv fokuserte mest på den uvirkelige følelsen av å komme hjem fra naziriket Tyskland til et USA der han ble henvist til vareheisen på Waldorf Astoria hotell under sin egen seiersparade i New York og fortsatt måtte sitte bakerst i bussen hjemme i Cleveland.

For Jesse Owens var det fineste OL-minnet vennskapet med Luz Long: Owens’ ariske, tyske konkurrent i lengde. I beste fall er det sånt som gjør at det blir OL uansett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.