Politiske nøtteknekkerdikt

Kryptiske dikt om uidentifiserbare fiender og en regjering som sover og drømmer.

I det første diktet i sin nye samling går Inger Elisabeth Hansen i dialog med Astrid Hjertenæs Andersens berømte dikt «Hesten står i regnet», men fjernere fra hennes seinsymbolistiske billedunivers kan man knapt tenke seg et dikt kan stå. Innledningsdiktet «Hest, himmelvendt, styrter ut av seg selv som en verdensløs kjensgjerning» fastholder det jordvendte og selvberoende («Med hodet fullført mot jorden får de spise, får de drikke/Får de fylle seg med eksakt avgrenset hest/Holdt i skinnet, hele, hestene må stå hele.») og peker fram mot de etterfølgende politiske diktene.

Regjering

Samlingen består av to deler: «Fiendevers og observasjoner» og «Pornografier og spekulasjoner. 13,5 dikt om Regjeringa». Av disse er den første mest utfordrende. Personifiseringen av Regjeringa virker temmelig søkt på meg, selv om Hansen klarer å kryste enkelte poenger ut av den.

Det er greit nok at Regjeringa for det meste sover og drømmer og bekymrer seg for framtida, tror seg selvskapt og i sin tidsforvirring til slutt ender opp som en Hamlet-skikkelse. Og satiren og ironien er presis når det heter at «Barnet er en måte å prøve ut mennesket på./Mennesket er framtidas underholdning, tenkte Regjeringa./I framtidas tjeneste må underholdningen bli skapt som et menneske/lite nok til at vi kan beskytte oss mot en framtid uten oss». Men når Hansen lar Regjeringa danse tango for å overvinne trusselen om samfunnsløshet i sin trange himmel, står jeg av.

Uklarhet

Diktene i den første delen er heller ikke så lette å bli klok på, men her fylles man oftere med en fruktbar undring som gir lyst til å trenge bak de mange paradoksale og gåtefulle utsagnene. Hvem er f.eks. denne fienden som det hele tida tales om, og hvem er den talende? Taler det lyriske subjekt fiendens språk, det vil si er fienden oss? Eller er fienden De Andre, de som utstøtes som fattige og undertrykte, og som representerer en trussel mot oss, eller mot dem som sitter med makten?

Følgende dikt illustrerer denne uklarheten på eksemplarisk vis:

Strategisk

Når fienden gråter

tilbakefører han latteren.

Når fienden gråter,

benytter han seg av den kartesiske metoden

og tilbakefører noe uklart og komplisert, til noe enkelt.

Når fienden gråter vet han hva han vil ha.

Ett er i alle fall sikkert: i disse diktene benytter Inger Elisabeth Hansen seg ikke av den kartesiske metoden. Isteden tilbakefører hun noe som muligvis er enkelt, til noe komplisert, ofte også til noe som er uklart. Det skal derfor knekkes mange nøtter før man kommer inn til kjernen i diktene.