KRISEHÅNDTERING: Siv Jensen gjorde alt galt da Frp ble rammet av en sexskandale for ti år siden. Nå følger hun boka. Foto: Lars Myhren Holand
KRISEHÅNDTERING: Siv Jensen gjorde alt galt da Frp ble rammet av en sexskandale for ti år siden. Nå følger hun boka. Foto: Lars Myhren HolandVis mer

Politiske skandaler har som regel liten betydning

Men det fins unntak, skriver Marie Simonsen.

Det er aldri en passende tid for en politisk skandale, men når en ordførerkandidat blir siktet for utuktig atferd et knapt halvår før et kommunevalg er det uvanlig dårlig timing for partiet. Da generalsekretær Geir A Mo i Fremskrittspartiet så oppslaget på db.no mandag kveld må tankene hans ha gått til en annen sak ti år tidligere.

Fremskrittspartiet brukte lang tid på å komme seg etter Søviknes-saken, som har paralleller til avsløringene rundt Trond Birkedal. Den handlet også om en betrodd og talentfull partitopp, som ble beskyldt for overgrep mot et yngre partimedlem, men der stopper også enhver sammenlikning. Siktelsen i Stavanger er langt mer alvorlig, men derfor også enklere å forholde seg til for partiledelsen.
Sist gang en Frp-prins falt for eget grep, gjorde partiledelsen vondt verre. Den håndterte saken så fatalt dårlig at partiet lå nede i lengre tid. Ikke minst vil mange huske at daværende nestformann Siv Jensen løy på TV om sin kjennskap til saken. Partiet stupte i meningsmålingene og oppslutningen ble halvert på få måneder.

Det var ikke Jensens fineste øyeblikk og neppe en sak hun ønsker å bli minnet på. Nå dukker den uvegerlig opp igjen, akkurat når partiet sliter i meningsmålingene og blir overskygget av Høyre. Selv om denne saken i første rekke er en personlig tragedie, vil den ta energi fra partiet og oppmerksomhet fra politikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frp har lært en ting av Søviknes-saken. Denne gangen blir saken behandlet etter boka, frontet av generalsekretæren og munnbind er utdelt. Man gjør ingen forsøk på å bagatellisere, eller antyde et komplott, selv om Mo allerede i går kritiserte pressen. Trond Birkedal har sagt fra seg alle verv i partiet og er ikke lenger ordførerkandidat i Stavanger.

Det er likevel påfallende at avsløringen kunne komme som lyn fra klar himmel på alle i partiet. Birkedal var ingen hvem som helst, men en partiet i lengre tid har satset på. Han har vært tett på partiledelsen, og han tilhørte en ny generasjon Frp-ere, som samarbeider godt med Høyre. En mann for framtida.

Men den lokale nominasjonskomiteen vraket ham overraskende som toppkandidat til fylkesvalget. Begrunnelsen var vag, men Birkedal vant til slutt kampvoteringen på nominasjonsmøtet.

Tillitsvalgte i en lederposisjon har et særlig ansvar, ikke minst når man har å gjøre med ungdommer og mindreårige. Det krever åpenhet og klare retningslinjer, med nulltoleranse for misbruk av posisjoner. Paradoksalt nok er det Birkedal som har fått mye av æren for å ha ryddet opp i ukulturen som ble avdekket av Søviknes-saken, og Frp skryter av at partiet i dag har det strengeste etiske regelverket av alle. Et regelverk fungerer likevel ikke i et vakuum. Selv om Frp setter privatlivets fred høyt, må partiet spørre seg hvordan Birkedal kunne leve et slikt dobbeltliv og hvorfor han valgte å holde en så viktig del av livet sitt skjult.

Det er sikkert mange av hans partifeller som leter etter svar, men Siv Jensen og resten av ledelsen må også se om de fins i partikulturen. Jensen sier hun er forferdet og skuffet, men vil ta vare på Birkedal på best mulig måte. Det er bra. Men som partileder hadde hun også ansvar for de unge Fpu-medlemmene som hevder de ble misbrukt.

Politiske sexskandaler er sjeldne i Norge i motsetning til i land som Storbritannia og USA. Nordmenn er både liberale og private. Derfor er det heller ingen tradisjon i pressen for å tråkke inn i politikeres privatliv når man ikke er invitert, og hadde ikke Birkedal blitt siktet for lovbrudd, ville hans privatliv også fått være i fred.

Det er i hovedsak en god ting, men vår respekt for privatlivet har også en bakside. I politikken har pressens diskresjon gjort det mulig for politiske motstandere å drive ryktespredning uten at det har kommet fram. Manglende åpenhet er også egnet til å skjule maktspill, og den som ikke lever et A4-liv er sårbar. Det kan få ulykksalige følger.

Siv Jensen var rask til å påpeke at saken ikke handlet om politikk, men det er heller ikke en privatsak, hvis en tillitsvalgt har misbrukt posisjonen sin. Da må partiet gå i seg selv og se hva man kunne gjort for å forhindre det. Den øvelsen tar tid og krever ydmykhet, to ting et parti på vei inn i en valgkamp ikke har for mye av.