VELLYKKET: Jan-Erik Knudsens andre krimroman har en spennende handling. Foto: ASCHEHOUG
VELLYKKET: Jan-Erik Knudsens andre krimroman har en spennende handling. Foto: ASCHEHOUGVis mer

Politispenning

Kripos-krim med imponerende dramatisk slutt.

ANMELDELSE: Tre østeuropeiske prostituerte blir funnet drept i Oslo, og den erfarne etterforskerduoen Eddie Samson og Bernhard Fiske blir satt på saken. Men et brev som blir funnet på åstedet tyder på at drapsmannen kanskje henvender seg direkte til Samson.

MC-gjeng Dermed begynner Samson og Fiske å lete i noen av de mest brutale miljøene i en sommerhet hovedstad, både en russisk mafia-gruppering og en norsk MC-gjeng. Det fører til konfrontasjoner på både den ene og andre måten, uten at de egentlig kommer noe videre i saken.

Politispenning

Nesten like bekymringsfull som drapene, er den stadig sterkere mistanken om at det finnes en lekkasje i Kripos, en kilde som forsyner østeuropeisk mafia med informasjon. Man begynner å gjøre forsiktige undersøkelser i egne rekker, men det blir ikke virkelig alvor før noen av etterforskerne i Kripos blir drept. Det setter en alvorlig støkk i politifolkene, plutselig er det ingen som føler seg trygge.

Actionfylt Undertegnede var av den oppfatning at Jan-Erik Knudsens førstebok, «En fiende å frykte» fra 2008, var i overkant brautende og bråkjekk. Det gjelder ikke for «Memo fra en morder», her har Knudsen holdt den macho stilen i sjakk, og samtidig moderert de mest actionfylte sekvensene — uten at det går ut over spenningsnivået.

Knudsen har et levende språk, som han stort sett bruker med flid og som driver handlingen framover i godt tempo. Men til tider kan det nok bli vel tettpakket og ordrikt og omstendelig. Boka kunne godt vært kortet ned en del, uten at det hadde gått ut over kvaliteten på intrigen.   

Avslutning av klasse Likevel er dette alt i alt en gjennomført spennende krim. Og det skyldes ikke minst avslutningen, som er helt i en klasse for seg. Her viser Knudsen virkelig hva han har av talent til å skrive spenning, de siste kapitlene er ekstremt dramatiske og effekten er desto mer imponerende fordi han ikke tyr til ekstreme utblåsninger for å få det hele i havn.