SENDT UT: UNE hadde det veldig travelt med å returnere en asylsøker fra Uganda, til tross for at det er et av verdens verste land å være homofil i. Foto: NTB Scanpix
SENDT UT: UNE hadde det veldig travelt med å returnere en asylsøker fra Uganda, til tross for at det er et av verdens verste land å være homofil i. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Asylpolitikk

«Polititaktiske hensyn» brukes til å trenere asylsaker

Hvis ikke asylsøkere skal ha noen rettsikkerhet igjen, hvem er da neste brysomme gruppe? 

Meninger

Når asylsøkere skal sendes ut av landet, virker det som alt er blitt lov. «Polititaktiske hensyn» kan brukes til å trenere saker så de ikke kan komme for retten, politiet og UNE samarbeidet om å holde vedtak hemmelige fram til retten stenger og noen skal på flyet. Rettsikkerhet blir her en dårlig vits. Her er en sann historie fra i høst om hvordan en homofil mann ble deportert til Uganda.

SEIF: Georg Schjerven Hansen.
SEIF: Georg Schjerven Hansen. Vis mer

Listhaug og co har gnidd seg i hendene hver gang det rapporteres om politiraid mot asylsøkere med påfølgende svindyre charterfly ut av Norge. Men i 2016 har også regjeringen lagt fram en ny handlingsplan for å bedre levekårene for LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), hvor fokus skulle være å bedre rettighetene til LHBT-personer som er asylsøkere. Virkeligheten er en ganske annen.

Mannen det gjelder søkte asyl i Norge fordi han er homofil og kommer fra Uganda, et av verdens verste land å være homofil i. Også UDI og UNE er enige i at homofile fra Uganda trenger beskyttelse, men UDI mente han ikke var troverdig, altså at han ikke var homofil. Han kontaktet oss via organisasjonen Skeiv verden, og jeg har snakket mange ganger med ham. Han fastholdt at han er homofil, og at han risikerte livet ved retur. Dette var en svært traumatisk historie. Jeg har sjelden sett noen være reddere og mer preget enn ham, og det sier litt med tanke på hvor vanskelige situasjoner mange av dem som oppsøker SEIF befinner seg i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi klagde over UDIs avslag og saken gikk videre til UNE, med vanlig beskjed om at han hadde «utsatt iverksettelse», altså lovlig opphold i Norge mens UNE behandler klagen. Normal prosedyre er da at det tar måneder å behandle klagen, vi kan sende inn ny dokumentasjon underveis, og sist men ikke minst: Hvis UNE avslår klagen, sender UNE et vedtak i posten, hvor det settes en utreisefrist som typisk er noen uker senere. Da har asylsøkeren tid på seg til å søke frivillig retur, eller vurdere om saken skal bringes inn for retten.

Her sto og falt hele saken på tvil om troverdighet rundt faktiske forhold, altså hvorvidt han er homofil eller ikke. Utlendingsforskriften fastslår da i § 16-9 at saken per definisjon skal behandles i nemndmøte med personlig frammøte. I klagen ba vi selvfølgelig om nemndmøte slik at han skulle få mulighet til å forklare saken sin for UNE, men UNE har i beste fall et lemfeldig forhold til denne regelen.

En uke etter å ha fått beskjed om at saken var sendt til UNE, fikk jeg mail fra politiet om at han var arrestert og at UNE, uten å møte ham, hadde avslått saken dagen før. UNE har altså konkludert med at han umulig kan være homofil, uten noen gang å ha møtt ham. Verken han eller jeg fikk vite om avslaget før han var arrestert. Jeg sendte da mail tilbake til politiet for å spørre når de hadde planlagt å deportere ham. Grunnen til at det er viktig å vite tidspunktet, er at den eneste måten å stanse en deportasjon på i et slikt tilfelle, er å få en kjennelse fra retten. Og skal man be retten hastebehandle en sak samme dag, må man også kunne si at dette haster fordi vedkommende er planlagt deportert allerede dagen etter.

Politiet skrev en ny mail om at de ikke ville opplyse om dette av «polititaktiske årsaker». Jeg ringte da teamlederen i politiet og forklarte at dette må jeg få vite, at dette har man alltid fått vite tidligere og at den eneste «polititaktiske årsaken» jeg kan se, er å hindre oss i å få en forføyning fra retten. Derfor er ikke et slikt svar akseptabelt. Teamlederen i politiet svarte, og jeg siterer: «whatever». Etter mye om og men og flere samtaler med politiet, ringte de tilbake og opplyste om at de hadde sjekket det med sin juridiske avdeling og kommet til at de skulle opplyse om tidspunkt for uttransportering, som var kl 06.30 dagen etter.

Retten har, som de fleste andre instanser, åpningstider. Det var en time igjen av rettens åpningstid da jeg hadde fått vite det som var nødvendig for å be retten om å stanse deportasjonen. Det sier seg selv at man er avhengig av en god porsjon flaks for å få gjort dette på så kort tid.

Denne gangen var det for kort tid, og retten rakk ikke å se på saken før mannen var på flyet. Andre ganger har vi vært heldige nok til at retten har rukket det.

Her har altså UNE brutt utlendingsforskriften ved ikke å snakke med mannen, og uten å møte ham kommet til at det er så sikkert at han ikke er homofil at det ikke en gang er tvil om spørsmålet. Deretter har UNE samarbeidet med politiet for å få mannen ut så fort at det er umulig å bringe saken inn for retten. Og på toppen av det hele trenerte politiet saken ved å holde tilbake viktig informasjon som de måtte beslutte å gi meg etter å ha snakket med sine jurister. Resultatet er at mannen nå er sendt til en svært uviss skjebne, og jeg måtte prøve, på telefon til Trandum, å forklare et åpenbart livredd menneske hva som hadde skjedd, og at ingenting mer kunne gjøres.

Det skremmer meg at politiet, UNE og ikke minst en del politikere ikke skjønner at det å ta fra «brysomme grupper» som asylsøkere rettssikkerheten, er en farlig vei å gå. Hvis ikke asylsøkere skal ha noen rettsikkerhet igjen, hvem er da neste brysomme gruppe? Det er ikke bare asylsøkere som har bruk for en fungerende rettstat.