Polke punkterer klisjeer

Den tyske billedkunstneren Sigmar Polke pendler mellom kritisk refleksjon og uhemmet eksperimentlyst i sin nye store utstilling på Astrup Fearnley-museet.

Absurd apparat

Objektskulpturen «Apparat der en potet kan kretse rundt en annen» fra 1969 henter utvilsomt næring fra dadaismens absurde arsenal, men i hovedsak holder Polke seg til bildets format.

I maleriet «Carl André i Delft» undermineres minimalismens «renhet» ved å speiles i dekorerte hollandske fliser, og den indirekte adressen til Vermeers bruk av dem som perspektiviske elementer.

Igjen et eksempel på Polkes mentale slektsbånd med den dadaistiske tenkemåten, slik den kom til uttrykk i Marcel Duchamps beskjeggete Mona Lisa og Francis Picabias famøse «portrett» av Paul Cezanne som leketøysape.

En slik kabaretaktig kulturkritikk har også sterke røtter i Weimar-republikkens Tyskland, og dette spilte sikkert inn da Polke, Gerhard Richter og Konrad Lueg (seinere kjent som galleristen Konrad Fischer) lanserte «Den kapitalistiske realismen» tidlig på 60-tallet. Maleriene, som ble vist i en møbelhandel og et slakteri, var ikke bare et vesttysk svar på popkunsten, men hadde også direkte referanse til dogmet om Den sosialistiske realismen i DDR.

Polkes «Palme-bildet» fra 1964 med sine kommersielle klisjeer som næring til hverdagsdrømmene under framveksten av Adenauers «Velstandsunder», rommer også en humoristisk harselas over de materielle verdiene i Forbundsrepublikken.

Klovn og hakekors

Seinere skulle Polke servere atskillig beskere politisk kritikk, men den blir alltid formidlet via et dobbelt blikk. Typisk i så måte er «Dr. Berlin» (1969- 74) hvor et klovneansikt gjennomskjæres av svarte linjer, som klart henviser til hakekorsets form. Klovnen holder en telefon inn til sitt ene store øre, som antyder avlytting og er koblet til svastikalinjene. Bak kamuflasjen med de sminkede klovneleppene skjærer tennene seg i grimase, og de dansende polke-dotene rundt hodet går over i strengt systematiske rastermønstre - som assosierer til samfunnsmessig orden (og på tysk har en tilleggsbetydning som skjema ).

Rasteret går igjen som et nøkkelelement i Polkes kunst, og utstillingskurator Jutta Nestegard påpeker i boka hvordan det representerer «en kultur som er normert og stilt på rekke og rad». Rasterpunktene var (i alle fall tidligere) grunnmønsteret i trykt billedinformasjon, og et middel som åpnet for manipulering.

Denne muligheten ligger som en undertekst mellom prikkene i hans håndmalte forstørrelse av et grovt rastrert foto, med den megetsigende tittelen «Man ser jo hva det er» fra Orwell-året 1984. Samtidig har Polke selvsagt sans for trykkfeilene , som gir ham mulighet til å sabotere rastersystemets «sannhetsgehalt» i maleriet «Pasadena» fra 1968.

Honeckers mønster

Dobbeltblikket gjør seg igjen underfundig gjeldende, når rasteret går i oppløsning på venstre halvdel av det langt seinere maleriet «Uten tittel (Honeckers jakke)». DDR-lederens klesplagg er malt på et tett rutemønstret stoff, som sier mye om det system han etterlot seg. På resten av billedflaten brer et organisk åremønster seg, men det viser seg ved nærsyn å være kamuflert metervare i tekstil.

Dessuten gjennomskjæres hele bildet av en lysende oppløsning fra baksiden, hvor Polke lar sporet av en ukontrollerbar kjemisk prosess trenge seg inn som et betent sår - en metafor for den mentale mur i dagens forente Tyskland.

DDR-emigranten Polke ser også utover rammen for de tyske motsetninger. Dette framgår av maleriet «Flyktende» fra 1992, der han søker å fastholde det flyktige rasterbildet av et par på flukt og gi dem identitet innenfor en signalgrønn kontur. Eller ta bildet «Tropeskog» med flisete rester etter ulike edeltresorter festet på baksiden av gjennomsiktig polyesterduk, hvor den transparente - og giftige - hinna gir innsikt og virker som en formidlende membran til tingenes tale om rovdriften på regnskogene.

Så uventet kan Sigmar Polke ta oss inn i en tankeverden med globalt perspektiv.

DET ER POLKE SOM ER BRA:Dagbladets anmelder har sans for Sigmar Polkes lekenhet. Her er den kunsteren fotografert på Astrup Fearnley foran bildene "Apparizione" 1," og 3.