Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

polsk målmann

På åttitallet knuste Andrej Nebb flygler. Nå vil han heller synge på nynorsk i Pavens bursdagsselskap.

ANDREJ NEBB HAR NETTOPP landet. Han hadde håpet på en lang ferie i Polen, men så var det denne platelanseringen, da.

- Det var overraskende for meg at plata kom nå. Det kom smasj på meg. Jeg trodde ikke det.

Men slik er det likevel. Plata «Kvite fuglar» ble gitt ut i forrige uke. Med tekster av lyrikeren Tor Jonsson fra Lom (1916-1951).

Det er en stund siden Nebb markerte seg sterkt i norsk musikkliv. I Polen, derimot, er han fortsatt svær. Han skriver autografer til 16-åringer, og trakk 8000 fans på konsert i Warszawa for noen uker siden.

- Hvem sa det?

- Per Vestaby.

- Du vet, man måler fisk mellom øynene, sier Andrej.

- Var det ikke så mange?

- Jo, det var fem... åtte tusen mennesker. Jo, det stemmer det.

FOR ET PAR ÅR siden fant Andrej Nebb en fin, gammel bok hjemme hos en kamerat. Det var dikt av Tor Jonsson, bundet inn i rødt skinn.

- Det er dritbra. Jeg håper ikke Jonsson-fansen blir støtt nå. Men vi må henvende oss til en ny generasjon. Med elektronisk rock. Det må appellere til samtiden.

- Hvorfor er Tor Jonsson viktig i dag?

- Ja, da må jeg åpne en pils. Nå.

Nebb byr på ølbokser fra Polen-ferien i bilen. Fotografen, som kjører, får ikke.

- Nei, jeg spør ikke deg. Du får kjøre hesten. Skal vi langt?

- Maridalen.

- Det er jævlig langt. Jeg har vært der på fisketur.

Nebb raper lenge, og gjør seg klar til å prate om Jonsson.

- Vel, vi må tilbake til min prosess, mine forandringer i meg selv. Jeg har hatt et langt opphold i utlandet, med progressive ting og eksperimenter. Nå må jeg gå en annen vei.

ETTER SNART 30 ÅR i Oslo, er det fortsatt Norge Andrej Nebb mener når han sier «utlandet». Han er oppvokst på landsbygda utenfor Zakopane. Som 17-åring rømte han under dramatiske omstendigheter fra Polen via Tsjekkoslovakia til Østerrike. Han havnet i en flyktningeleir hvor han mistet tre fingrer i en sirkelsag, ble adoptert av norsk UD og senere tatt hånd om av Ludvig Eikaas. Som kunstner og musiker har Nebb sluppet et flygel i bakken utenfor Stortinget. Han har hatt hestetestikler på kloroform og brukt parterte kalver som kunst - ti år før Damien Hirst ble kjent for å stille ut halve dyreskrotter.

Med nyveiv-bandene DePress og Holy Toy var han den mest nyskapende mannen i norsk musikk på 80-tallet. Særlig kjent er hans bruk av skjærebrenner på oljefat i musikken. Nå vil han tilbake til naturen.

- JEG TROR JEG MISTET en ting som du glemmer i det urbane livet. Det opprinnelige. Det som ligger i jorden, der du hører til. Jonsson vet det der, sier Nebb.

- Er det slutt på dine underlige lanseringer av kunst og musikk?

- Man kan ikke gjenta seg. I 80-åra fungerte det å bryte med ting. Jeg prøvde ikke å sjokkere. Jeg fulgte veldig mye med på situasjonen i Polen på den tida. Jeg prøvde å protestere på en effektiv måte.

Det knuste flygelet var en protest mot russernes behandling av polske musikere. Og når han lå i en kiste på scenen i to timer mens folk ventet på bandet, før han til slutt steg opp, var det for å protestere mot forholdene til polske gruvearbeidere som satt innesperret.

- Men det er mulig at jeg var litt eksibisjonistisk.

- Er politikken mindre viktig i dag?

- Nei. Men det dreier seg ikke like mye om politikk i dag. Man støter mer på en åpenhet, på ting som fungerer. Vi går i en retning mot forståelse mellom mennesker. Jeg er veldig positiv. Jeg tror det er veldig flinke folk som tar dette her opp. Jeg mener det, faen, jeg er anarkist, men jeg mener det.

- Hvilke flinke folk?

- Sånne businessmenn. I dag. I Norge. De gjør det som er riktig. Det gjør ikke noe at de tjener penger på det. De tar ut ressurser fra naturen på en riktig måte.

- Tror du det?

- Jeg tror ikke froskene dør på en natt. De kommer fortsatt til å kvekke.

Jeg har en avslappet tilværelse. Før var det motstand man var ute etter, det å være destruktiv. Nå er det bare en tilværelse.

- Det er ikke kjedelig, da?

- Jævlig kjedelig. Men jeg foretrekker det. Man blir eldre, og konsentrerer seg om ting inne i seg. Helst vil man omgå faenskapen. Det er mye lidelse. Det er Tor Jonsson.

- Forstår du valget hans om å ta livet sitt?

- Som katolikk, nei. Men jeg forstår ham likevel. Han døde for kjærlighetens skyld. Nesten som Jesus.

«SORG MÅ EG BERA», synger Nebb med karakteristisk aksent på den nye plata. Og «Du går mot grav. Du går mot natt».

- Det er triste saker?

- Lidelse er en vei til befrielse. Kunstnere tømmer seg etter et veldig intenst arbeid. Det blir en tomhet, Jonsson levde med tomhet, men jeg tror ikke naturen sviktet ham.

- Mangel på kjærlighet ble vanskelig for Jonsson?

- Fy faen, kjærligheten. Han var bestandig på kjærligheten. Han hadde kjærlighet til sin mor, egentlig. Det deler jeg veldig. Uten å gå til sengs med henne, da.

- Du har sagt at det er viktig å leve i sølibat?

- Man trenger sølibat. Munketilværelse er bra for å kjenne seg selv.

VI STÅR PÅ ET JORDE i Maridalen. Nebb synes det er «dritbra» her.

- Jeg er outsider når jeg er i byer. Jeg trives ikke så mye i byer.

Maridalen likner på landskapet rundt Nebbs hjemby Zakopane.

- Og de kjerringfjellene der...

Nebb peker på Grefsenåsen.

- ...pappa Johannes, paven, har stått på ski der.

I fjor laget Andrej Nebb en sang om den gangen paven sto på ski. Det ble en hit på polsk radio. Nebb skulle etter planen spille låta i pavens 80-årsdag i Vadovice i april, men det ble avlyst.

- De nektet oss å spille, hvisker Nebb, og bøyer seg mot ansiktet mitt.

- De ville heller ha popartister som sier blablabla og jeg elsker deg. Jeg ble virkelig overrasket.

Nebb er ikke sår på paven av den grunn, han er en god katolikk. Og når to vakre kvinner jogger forbi i latexbukser, nikker Nebb anerkjennende.

- Paven hadde digga det. At folk finner og bruker naturen.

Det er bare en halvtime til Andrej Nebb skal på TV, men han har tid til en øl til i sola. Sist han var på skjermen, var han gjest i Åpen Post. Som vanlig ville han sjokkere og lage spas, og spyttet derfor Bård Tufte Johansen i øyet.

- Neineinei. Vil du vite hva som egentlig skjedde? Jeg drakk vann av glasset hans. Jeg fikk en flue i øyet, og så sier jeg til Bård Tveite, «kan du plukke ut den her?» Og når han kikka, eksploderte jeg i latter, og spruta vann på ham. Jeg gjør egentlig intervjuer veldig korrekt.

ANDREJ NEBB HAR TRO på «Kvite fuglar», forklarer han.

- Det er en viktig plate for omgivelsene. Selv om jeg har noen svakheter i uttalen når jeg synger.

- Du er ikke like glad i støy på denne plata som du har vært tidligere?

- Man er for gammel nå for å frike ut helt. Jeg liker lyriske ting, hvis jeg greier å få til det.

Andrej Nebb lener seg brått framover.

- Kanskje jeg lager roligere musikk for å prøve å selge meg? Hæh? Nei, jeg tror ikke det. Mozart - han var kommersiell. Han laget mye heismusikk.

simen.ekern@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media