Pompøs Bruce

Bruce Springsteen kjører løs nærmest i en slags rock/gospel-stil på denne første singelen fra albumet som slippes 29. juli.

Melodien er springsteensk så det holder, men merkelig ensformig og nærmest pompøs. Den har riktignok sin egen suggestive effekt ved gjentatte lyttinger, og takket være arrangementet og oppbygningen oppleves den som mer variert enn melodien innbyr til. Teksten handler på vekkelsesvis om katastrofe og frelse, ferden fra mørke til lys, denne gangen utvilsomt skrevet i skyggen av 11. september.

Men fra de første ekkofylte strofene til den litt fislete avslutningen er det ikke fritt for at man blir litt skuffet.

Låten føles på en merkelig måte litt tam, til tross for trøkket som er forsøkt bygd opp. På den andre siden: Fra denne mannen er det nesten ikke grenser for hva man venter seg. Vi tar høyde for at sangen kan gjøre et annet og sterkere inntrykk når den settes i en sammenheng.