Pompøs buskis

En tekstliggjøring av meddelsomhetens problem.

Lasse Efskinds mildt sagt luftige New Age-thriller om delfiner som får implantert databrikker i hjernen for så å svømme i stormaktenes tjeneste, er en lidelse å lese. Efskind lesser på med pompøse postulater som gir hele romanen preg av kosmisk buskishumor, og de puerile metaforene står så tett at fiksjonen knapt får puste. I tillegg kommer en umåtelig jålete setningsdeling.

Forlaget skryter av at det mest iøynefallende ved Lasse Efskind er at han ikke kjenner begrensningens kunst. Den burde han prøve å lære seg, for dette er både pinlig for forfatteren og provoserende for leserne. Så mye skog har vi ikke å ta av.