Pompøs patriot

«Patrioten» er laget for et publikum med et hjerte av stjerner og striper. For alle andre behøver denne filmen mer humor og sjangerlek.

Sjubarnsfaren Benjamin Martin (Mel Gibson) er tidligere krigshelt, enkemann og har slått seg til ro. Han misliker at eldstesønnen Gabriel (Heath Ledger) verver seg til kamp mot de britiske koloniherrene. Men når en av ungene hans blir skutt i deres egen hage, drives han ut i felten som leder for en lokal milits.

Snudd bunken

Mel Gibson har rutinemessig kledd seg til krig. Men så likner han mest seg selv i tidligere actionroller. Som omsorgsfull far er det skrevet inn omsorg og tårer i manus, men mest er han forelsket i seg selv. Og når Gibson ikke fyller lerretet står folkene rundt ham ganske flate. Svigerinnen, som han etter hvert skal ha seg med, har ikke fått en eneste replikk, stakkars. Og både svigerdatteren, negeren, motstanderen og den allierte er klippet ut i kartong.

Regissør Roland Emmerich har - som i «Independence Day» - brukt det amerikanske flagget som hovedrekvisitt. Det har dessverre ikke nok flyteevne til å holde hodet over vannet på denne gammeltanta av et krigsdrama.

Visuelt storslagen

Når hun ikke synker til bunns er det de mange veldirigerte kampscenene som løfter filmen. Pent kledde soldater marsjerer på akk så edelt vis rekkevis mot hverandre og døden. Primitive åkerslag kjempes med bajonetter, geværer og sverd og gode geriljaøvelser med ypperlig filmet nærkamp.

Likevel blir selve krigsfortellingen for lett. Patriotiske slagord er dumpet rundt som platte replikker. Og den lille historien om forholdet mellom far og sønn ikke stor nok til å fylle de tre pompøse timene filmenvarer.

<B>MEL ELLER MEG?</B>Gibson forsøker å spille, men ligner mest seg selv. <a href=\'http://live1.sonera.se/meta/ondemand/dbmed/Patrioten.ram\'>Se videoklipp fra «Patrioten»</a>.