Anmeldelse: Secret Garden - «Storyteller»

Pompøst, patosfylt og hult fra Secret Garden

Hvorfor gidder dere å gi ut «den samme plata» hver gang?

FØRSTE PÅ ÅTTE ÅR: Fiounnala Sherry og Rolf Løvland gir i dag ut sitt første album med nytt materiale på åtte år, «Storyteller». Men det høres ikke veldig nytt ut, ifølge vår anmelder.
FØRSTE PÅ ÅTTE ÅR: Fiounnala Sherry og Rolf Løvland gir i dag ut sitt første album med nytt materiale på åtte år, «Storyteller». Men det høres ikke veldig nytt ut, ifølge vår anmelder.Vis mer

ALBUM: Har du kjent på følelsen av at noe framstår som vakkert, men samtidig er hult? Jeg klarer ikke å fri meg fra denne følelsen etter å ha hørt mange ganger på Secrets Gardens nye album, «Storyteller», de siste dagene. Og hva er det duoen vil fortelle?

Grand Prix

Det er ikke veldig mange artister som har fått mer ut av en Grand Prix-seier enn Rolf Løvland og Fiounnala Sherry i den irsk-norske duoen Secret Garden. «Nocturne» ble kritisert for at den inneholdt svært få ord, 24 for å være nøyaktig, men det ble like fullt seier i den internasjonale finalen i 1995.

New age

«Storyteller»

Secret Garden

2 1 6

New age / easy listening

2019
Plateselskap:

Universal Music

«Kjedelige greier.»
Se alle anmeldelser

Og siden har Secret Garden holdt seg på den linja, og de har fått betalt gjennom millionsalg av plater. Duoen spiller noe som i beste fall kan kalles verdensmusikk eller new age, kanskje «klassisk light» eller - mye verre - det mer foraktelige easy listening eller nesten unevnelige muzak (bakgrunnsmusikk) eller heismusikk - mikset med irsk/keltisk og av og til norsk folkemusikk.

Musikken, skrevet, arrangert og produsert av Løvland plasserte dem på new age-lista til den allmektige amerikanske «listeguden» Billboard i 1996 og 1997. Jeg formelig skvatt da jeg på den tida så en plakat på gata i Austin som annonserte med Secret Garden-konsert i, av alle steder, country- og bluesbyen i Texas!

Forutsigbart

Ofte er det et snev av nysgjerrighet knyttet til en lansering. Den følelsen er ikke eksisterende rundt utgivelsen av et Secret Garden-album - sjøl om det er åtte år siden forrige album med nytt materiale (de ga ut et nedstrippet album, urkjedelige «Just The Two Of Us», med nyinnspillinger i 2013).

Det er nesten godt gjort å lage det som føles som det samme albumet hver gang - om musikken er aldri så ny.

Musikal

Det er ellers mye som markeres med «Storyteller»: Det er duoens tiende album, det er altså deres første med ny musikk på åtte år, det har fire smakebiter fra en musikal som er under arbeid, basert på Henriks Ibsens episke dikt «Terje Vigen» fra 1861 (riktignok bare instrumentalt her) og duoen gjenopptar samarbeidet med Brian Kennedy, som synger på Secrets Gardens originalinnspilling av «You Raise Me Up» fra 2001 - tre år seinere løftet til de helt store fløtepushøyder av Josh Groban (og spilt inn av over tusen andre artister).

Og det skal anføres, et par av de fire låtene fra musikalen er blant de bedre her - og vil trolig dukke opp med tekst av Løvland og Håvard Rem og dreiebok av «Nocturne»-tekstforfatter Petter Skavlan når musikalen etter planen får premiere i 2021.

Svulstig

Rem kan være et bra tilskudd, for Løvlands tekster har en tendens til å bli ganske så svulstige. Sukkersøste og patosfylte «Beautiful», med Brian Kennedy, er et greit eksempel på det: «Sometimes I think that you must be / An angel passing through / there was never anyone / as beautiful as you.»
Vær så snill!

Gospelkor

De andre to stemmene tilhører musikalartist Espen Grjotheim (som også sang på albumene «Inside I'm Singing» i 2007 og «Winter Poem» i 2011) og ukjente Cathrine Iversen. Med Tracey Campbell og britiske Soul Sanctuary Gospel Choir på toppen høres Grjotheims bidrag, «Strength», ut som om det er hentet fra et pompøst julealbum. Eller er det et nytt Grand Prix-bidrag?

Et lite lyspunkt er derimot «Flow», som danser lett av gårde der de andre låtene svever litt høyt der oppe uten helt å lande. Felespillet er friere og mer løssluppent. Er det her gjestefiolinist Annbjørg Lien kommer inn? Låten forener det irske og det norske på en fin måte.

I «Nostalgia» er det som om vi er midt i en Chaplin-film.

Tsjekkiske strykere

Til stede i lydbildet på dette albumet er også et team av norske musikere, fra nevnte Lien og Hans Fredrik Jakobsen til Bernt Rune Stray og Rune Arnesen - samt renommerte Czech National Symphony Orchestra, dirigert av Løvland.

Det er bra spilt hele veien, bevares, sjøl om Sherrys felespill ikke er spesielt kreativt. Det er de samme, enkle, lidende felestrøkene som går igjen. Meloditeften er også der, om enn ganske så forutsigbar. Men det må jo likevel bli bra, med så mange bra krefter involvert?

Ja, hvis du liker musikken vakker, mektig og meditativ, men også uinteressant, pompøs, utdatert og friksjonsfri, uten noen som helst overraskelser underveis.

Men coveret til Qvisten Animations Simon Dahle Nyhus er fint.