- Det irriterer meg grenseløst at alle i norske filmer skal snakke østnorsk, det er så kjedelig. Det ligger mye i en god dialekt, sier tegneserieskaper Frode Øverli.

I dag finner du et album i bladhylla, som ville fått Ivar Aasen til å spinne i graven av glede. Folka bak tegneserien «Pondus» har delt Norge i fire. Utgavene kommer ut eksklusivt på Sør-Østlandet, Sør-Vestlandet, Midt-Norge og i Nord-Norge - med tilhørende dialekt.

- Damene til Jokke er utrolig sinte på nordnorsk, sier Øverli.

Pondus er trønder I utgaven som kommer i Midt-Norge snakker Pondus trønder, Jokke ålesunder og Beate moldenser.

- Vi har vektlagt at språket skal være nært den faktiske uttalen av dialektene. Det er ikke sikkert alle forstår alt, sier sogning, oversetter og språkforsker Øystein Vangsnes, ved Universitetet i Tromsø.

I den østnorske utgaven bestemte oversetterne seg for å utelukke Oslo. Kebabnorsk var vurdert, men konklusjonen ble at hovedstadens talemål er for lite spennende.

- Standardspråket blir for upersonlig, og derfor tyr mange til dialekten. Nå kommer generasjonen som er vant til å skrive på dialekt, så det vil manifestere seg i populærkulturen, tror Vangsnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hyller eller daier? Et tilsvarende prosjekt har ikke blitt gjort i Norge før, tror redaktør i Egmont, Tonje Tornes.

- Og det skjønner jeg godt, for det er en helt psyko jobb, legger hun til.

Det redaksjonelle arbeidet var omfattende, og utallige problemstillinger meldte seg. Skal det for eksempel skrives «hyllene» når Pondus snakker om pupper, eller «daiene», som er et typisk bergensk uttrykk.

- Det ble det en del e-poster på, sier Tornes, lattermild.

Øverli selv tror prosjektet kan være «once in a lifetime». Redaktøren er usikker på om det kommer flere utgaver med dialekt-vri.

- Vi får se om folk vil ha det. Det er farlig å gjøre feil med dialekter, fordi det er noe folk har stor ærefølelse ovenfor, sier hun.

Tornes mener Øverli allerede har slått inn dører spårkmessig, ved å ha brukt dialektbegreper som den største selvfølge. Blant annet honnørordet «konge», som har blitt allemannseie.

- Hvor mange kjente du som sa «konge» før Pondus-serien så dagens lys?, spør Tornes.

Dialekt som identitetsskaper Tornes merker at unge håpefulle som leverer serier til forlaget, skriver på dialekt med den største selvfølge.

- Dialekt er identifiserende. Standard østnorsk er forståelig for alle, men det er ikke individualiserende. Det er derfor mange kunstnere bruker dialektuttrykk, og lykkes godt med det, sier språkforsker Sylfest Lomheim.

Lomheim fastslår at det ikke er noen andre land som har et slikt forhold til dialekter, som vi har i Norge:

- For oss er det like naturlig å snakke dialekt, som det er å puste frisk vestlandsluft!