Pønk og politikk

Blitz har vært med på å sette den politiske dagsordenen i over 20 år. Nå kommer dokumentarfilmen om det opprørske oslohuset.

norsk historie. Miljøet har vært i mediene siden dag én, men da har vinklingen alltid vært konfliktorientert. Folk trenger å vite mer om historien bak Blitz, hevder June Stene (38). Hun er initiativtaker til dokumentarfilmen «Ute av kontroll - historien om Blitz», laget med regissør Line Hatland (34).

-  På mange måter er dette det eneste ungdomsopprøret vi har hatt her i Norge, sier Anne Sandborg (42). Hun har vært en del av miljøet fra begynnelsen av, da en ungdomsgjeng med pønkere, sosialister og gatebarn fikk nok av gatekampene med politiet. De stiftet organisasjonen UngMob og okkuperte Skippergata 6 i 1981. Bygården ble seinere revet, og etter harde forhandlinger ble Blitz opprettet som selvstendig ungdomshus i 1982.

-  Jeg var dirtpønker og hadde i utgangspunktet liten tro på forhandlingene om huset. Jeg trodde det ville bli kommunalt styrt. Men kommunen droppet faktisk den biten. Okei, så måtte de presses litt da, flirer hun.

BLITZ' HISTORIE

har vært preget av konfrontasjoner med politi, politikere og nynazister, og forholdet mellom miljøet og Oslo kommune aldri vært enkelt. Det har vært trusler om utkastelse, riving og salg. Mye av kampen har dreid seg om å opprettholde husets uavhengighet. Det har også handlet om politikk og pønk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Blitz representerer øyeblikket da politikken møtte pønken i Norge. Politikken ga pønken en retning. Det at Oslo er en liten by gjør at man må samarbeide. Når både den politisk bevisste ungdommen og pønkerne havnet på samme sted, var det uunngåelig at de påvirket hverandre, forklarer Line Hatland.

June Stene forteller at det nye miljøet dannet en helt egen livsstil og måte å kle seg på.

-  Da blitzerne tok seg inn på Rådhuset og spiste opp maten til politikerne i 1986, så var det pønkdelen av miljøet som gjorde seg gjeldende. Det var en morsom form for aksjon. Alene ville nok den politiske delen av miljøet bare stått utenfor og delt ut løpesedler, mener hun.

-  Jeg tror vi klarte å drive huset på en litt bredere måte enn liknende bevegelser i Europa. Blitz er et forsøk på å lage en scene slik man vil at den skal være, og kulturbiten ble veldig viktig, hevder Synne Christiansen (30).

«JEG TROR IKKE

jeg alene kan forandre verden, men såframt jeg ser at noe er galt er det min plikt overfor meg selv å prøve å gjøre noe med det ,» sier Cecile Campos i filmen og forklarer en del av miljøets politiske mentalitet.

Blitzungdommens form for aksjoner har aldri vært pasifistisk, og politiske demonstrasjoner ble den mest synlige måten å jobbe på. Demonstrasjonene mot Storbritannias statsminister Margaret Thatcher i 1986 og USAs utenriksminister Caspar Weinberger i 1987 ble milepæler i miljøets politiske historie.

-  Det var veldig morsomt fram til det ble veldig alvorlig rundt 1987, forteller June Stene.

ANTIRASISMEN BLE

etter hvert en sterk bærebjelke i det politiske arbeidet. Mot slutten av åttitallet blomstret nynazistiske bevegelser opp i Norge og innledet en periode med konstante konfrontasjoner mellom blitzmiljøet og nynazister. Synne Christiansen forteller om venner som har blitt skutt og banket opp, om trusler og telefonoppringninger. Både i 1990 og 1994 ble huset bombet av nynazister. Dokumentaren skildrer også hva som skjedde da et kollektiv med 20 blitzere ble påtent i 1990.

-  Da noen tente på gården i Welhavens gate og forsøkte å drepe dem som bodde der, skjønte man hvor alvorlig det var blitt, forklarer Line Hatland.

-  Kampen mot nazismen har kostet veldig mye, men det var ingen som ville bli identifisert som et offer, mener June Stene.

Synne hevder at blitzmiljøet til slutt gikk seirende ut av kampen.

-  Nå kan vi fokuserer mer på hverdagsrasismen. Det er sånn det burde ha vært hele tida, mener hun.

«VI VIL IKKE

la oss terrorisere av denne voldsbevegelsen lenger,» sa byråd Ann Kathrine Tornås da Byrådet i Oslo i 2002 la Blitzhuset ut for salg. Da var det 20 år siden huset ble opprettet. Et jubileum som inspirerte June Stene til å begynne med dokumentarfilmingen. Men midt i filmproduksjonen sto plutselig miljøet nok en gang overfor trusselen om utkastelse.

-  Kampen om å beholde huset har vært både symbolsk og samlende. Den har dreid seg om å kunne fortsette å være den man er, mener Synne Christiansen.

Salgsplanene ble møtt med demonstrasjoner. Til slutt trakk de interesserte budene sine og miljøet fikk beholde huset. Blitz har erfart at det som regel nytter å kjempe.

-  Det er viktig å fortelle ungdommen at det går an å løfte fjell. Man får faktisk ingenting gratis, og det hjelper ikke å være snill, hevder June Stene.

Line Hatland er enig.

-  Selv om det er et rimelig anarkistisk miljø er en av styrkene til blitzmiljøet evnen til å stå sammen utad.

MIA DYRØY

Torstensen (18) har ikke like mange blitzår på baken, men hun prioriterer huset sterkt.

-  Blitzhuset er et viktig symbol i byen, og det er like viktig nå som det var i åttiåra, mener hun.

Line Hatland forteller at de har kommet fram til tre ord som oppsummerer huset: musikk, politikk og vafler.

-  Jeg snakket med en av dem som har vært med lengst, helt fra begynnelsen av. Han fortalte at det hadde vært minst 700 konserter, 1000 demonstrasjoner og 50 000 vaffelplater, sier hun.

-  Men har noen egentlig telt ølen? flirer Anne Sandborg.

«Ute av kontroll - historien om Blitz» vises på NRK Fakta på lørdag 13. november

MØTE MED MAKTA: Blitzernes demonstrasjoner begynte stort sett fredelig, men utviklet seg ofte til voldelige konfrontasjoner med politiet. Opptøyene på bildet oppsto i forbindelse med et demonstrasjonstog ved Chateau Neuf i 1990. I dokumentaren «Ute av kontroll - historien om Blitz» fortelles for første gang historien om Blitzhuset fra innsida.
MAT I MAGEN: Pønkerne stormer ut av Rådhuset etter å ha spist opp middagen til Byrådet i Oslo i 1986.
DOKUMENTARPREMIERE: (F.v.) Monica Frey, Anne Sandborg, June Stene, Synne Christiansen, Line Hatland.
KNYTTET NEVE: Husveggene til Blitzhuset i Pilestredet preges av mange karakteristiske symboler.
YRKESDEMONSTRANT: Stein Lillevolden (t.v.) sammen med Helene F. Hansen og Monica Frey (t.h.) i bystyresalen i Oslo i 1981.
DUGNADSÅND: Blitzerne okkuperte først en bygning i Skippergata. Her bygger en av okkupantene hems.