Pop-bimbo uten særpreg

Det finnes en million syngedamer i samme gate som Trine Rein. Rein har verken særpreg eller innlevelse til å heve seg over den gemene hop.

Det er ikke tilfeldig at det var Natalie Imbruglia og ikke Trine Rein som fikk en verdensomspennende hit med «Torn». De to versjonene var tilsynelatende klin like, men Imbruglia sang med en inderlighet som Rein var blottet for.

Det er mye av denne ektheten man også savner på Reins album nummer tre, «To Find The Truth».

Albumet åpner bra med den melankolske og seige «World Without You».

Rakner

I stemning kan den faktisk minne noe om nevnte «Torn», selv om den neppe har det samme hitpotensialet. Men Oliver Leibers melodi og produksjon er smakfull, og Trine synger med troverdig pasjon.

Utover på plata rakner imidlertid både låtmateriale og Reins vokalprestasjoner. Mens en annen hjemlig sangfugl, Linda Kvam, framstår som ærlig, hengiven og guttural når hun beveger seg i dette samme musikalske landskapet, er det noe usjarmerende og tilgjort over Rein.

Når hun synger «I'd bring you heaven to earth and back again darling» i en tekstlinje tror jeg bare ikke på henne. Det er ikke hjerte som i smerte, bare hjerte som i «nå vil jeg ha en ny hit». Og når hun i åpningslinjene til «Stars And Angels» klemmer til og gjør alt hun kan for å overbevise med «Mirror mirror on the wall/Who's the most addicted one of all», ender hun opp med å overspille grovt.

Det blir
harry, vulgært og veldig feil for en artist med ambisjoner om å slå an som sofistikert og troverdig sangerinne på kontinentet.

Temperaturløs

Å lage kommersiell popmusikk er tilsynelatende en såre enkel jobb. Med innleid låtskriverhjelp fra Norge og USA, dyre studioer og kjente produsentnavn burde mye ligge til rette for at Trine Rein skulle lykkes. Trine og hennes folk har kommet opp med enkelte akseptable poplåter - de har det - men det er like fullt følelsen av en utdatert og temperaturløs popbimbo uten særpreg man sitter igjen med etter å ha hørt «To Find The Truth». «Big in Japan», men neppe noe særlig mer.

Trine Rein: veldig plastic, men ikke særlig fantastic.

Trine Rein: veldig plastic, men ikke særlig fantastic.