ABLEGØYER I MASKINERIET: Matias Tellez (t.v.) og resten av Young Dreams gjør mye riktig på andrealbumet, men begår også noen pussige påfunn, skriver vår anmelder. Foto: Embla Karidotter.
ABLEGØYER I MASKINERIET: Matias Tellez (t.v.) og resten av Young Dreams gjør mye riktig på andrealbumet, men begår også noen pussige påfunn, skriver vår anmelder. Foto: Embla Karidotter.Vis mer

Anmeldelse: Young Dreams – «Waves 2 You»

Pop fra Bergen med tropiske innslag. Men dette er langt fra Kygo

Ung for alltid.

ALBUM: Kan Matias Tellez toppe «Brand New Kicks»? Et sted mellom eplekjekk garasjerock og humørfylt tropicalia, er bergenserens eviggrønne, Urørt-seirende landeplage fra 2007 noe kun en tøylesløs tenåring kunne kokt sammen. Purunge Tellez var langt fra noen albumartist, men fanken heller: han hadde pizzaz.

« Waves 2 You »

Young Dreams

4 1 6
«Cells», «Wildwind» og «My Brain On Love» er like kaleidoskopisk som sommerlig popmusikk, ikke fjernt fra den glossy psykedeliaen til Tame Impala.

Plateselskap

Blanca Records

Etter soloskive nummer to grunnla han bandprosjektet Young Dreams sammen med lillebror Pablo, Rune Vandaskog og Njål Paulsberg. Som tittelen «Between Places» (2013) langt på vei bar vitne om, var debuten deres et oppvekstalbum (for å si som Britney: «not a girl, not yet a woman»). Haken er imidlertid nettopp det at musikken er bråvoksen og naiv på samme tid, og faller mellom to stoler. Skivas Beach Boys-aktige barokkpop mangler tyngde, og er – som en spesielt begivenhetsløs sydenferie – glemt før du rekker å si «señor».

Oppfølgeren «Waves 2 You» inneholder til gjengjeld flere låter som er skikkelig fengende. «Cells», «Wildwind» og «My Brain On Love» – de tre første sporene på albumet – er like kaleidoskopisk som sommerlig popmusikk, ikke fjernt fra den glossy psykedeliaen til Tame Impala på (noe oppskrytte) «Currents» (2016). Disse tre kuttene, i tillegg til «Le Futur Qui Passe» fra albumets andre halvdel, er lyden av et band som har skjerpet greiene uten å legge lokk på den tellezske lekenheten.

Likevel blir jeg litt sliten av tanken på å lytte gjennom «Waves 2 You» i sin helhet. Det er en del surr her. Og på sett og vis går de påtatte eksentrismene på bekostning av det som er bra ved albumet. «Demolition», som kanskje riktigere kunne vært kalt «Defragmentation», er en serie løst forbundne bruddstykker uten mål og mening. Dens flørt med slibrige vokaleffekter er desto mer utpreget på «Gun of Light», som minner meg mest om Donkeyboy.

Felles for disse to – samt flere andre av de svakere sporene – er at de får musikkens tropiske elementer til å låte kunstige og klaustrofobiske, som om man plutselig befinner seg i en halvgod virtuell virkelighet-versjon av Young Dreams’ paradis. Det er synd, for «Waves 2 You» låter som første gang Tellez (med venner) er i stand til å sette til livs et stort album.