Pop Levi

Moro med holdbarhetsdato.

CD: Ingen skal komme her og påstå noe annet enn at den tidligere Ladytron-bassisten Pop Levi kan sin musikkhistorie. På dette, hans andre soloalbum, nikker han til nær sagt alle tiår og stilarter.

Fra tonen settes med den drivende glamrockeren «Wannamama», til åttitallsballaden «Fountain Of Lies» avslutter tre hektiske kvarter seinere, er Levi innom det meste.

Best er han med et visst fokus, når meloditeften er større enn lysten til å være fiks og humoristisk – som på ultrafengende «Dita Dimoné» og det mer moderne, elektronisk funderte tittelsporet.

Innvendingene mot plata er flere, men dessverre de samme, kjedelige man alltid må ty til når man forholder seg til ironiske, referansetunge tøyseplater: «Never Never Love» er ujevn, til tider enerverende og løper snart ut på dato.

Likevel, de beste sporene er stor stas så lenge de varer.