ALT ER MULIG:  Malcolm Gladwell har en egen evne til å finne og velge ut fakta som stemmer med hans positive og entusiastiske teorier. På sitt beste får han oss til å se verden på en ny måte, på sitt verste viser han oss feil verden. Foto: AP / NTB Scanpix
ALT ER MULIG: Malcolm Gladwell har en egen evne til å finne og velge ut fakta som stemmer med hans positive og entusiastiske teorier. På sitt beste får han oss til å se verden på en ny måte, på sitt verste viser han oss feil verden. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Pop-pop sosiologi

Malcolm Gladwell har funnet bestselgeroppskriften: Feelgood selvhjelpsbøker presentert som sosiologi og empirisk vitenskap.

Kommentar

Malcolm Gladwell er en amerikansk forfatter og journalist som skriver entusiastisk, tilgjengelig og godt. Newyorker-journalisten som nylig besøkte Skavlan slo igjennom med «The tipping point». Nå er han ut med sin femte bok: «David og Goliat» som kom ut på norsk denne måneden. Der vil han vise oss at de små kan vinne over de store, og at svakheter kan være en styrke. Det kan de. Men det er nok likevel dessverre vanligere at store vinner over små, og at svakheter som oftest forblir svakheter.

Gladwells styrke er fortellergleden. Hans svakhet er at hans historier for ofte baserer seg på tynn empiri og gjerne må klippes til og masseres for å passe hans teser. Og i «David og Goliat» vinner svakheten. For å ta tittelfortellingen: Bibelens beretning om kampen mellom lille David og store Goliat. Første friske sjangergrep er å behandle historien som om den er bokstavelig sann. «Hvorfor har det vært så mange misforståelser om det som skjedde i Ela-dalen denne dagen?» spør han, før han går inn i frisk fjerndiagnostisering. Siden Goliat beskrives som nær tre meter høy, kan han ha lidd av hormonforstyrrelsen akromealgi. Og de som lider av akromealgi har ofte dårlig syn. Uten å være medisinsk ekspert er jeg ikke sikker på at en person som lider av akromealgi og sviktende syn ville være fiendens mektigste kriger. Og David vinner fordi han bruker slynge, på avstand. Det er et våpen som ikke var ukjent på den tida.

Det nye måtte her være å bruke slynge i tvekamp, som fungerer litt som å ta med seg revolver til en boksekamp. Da vinner man. Særlig hvis vinnerne skriver historien. Lurer man på hvilken skjebne som rammer en vanlig underdog, kan vi jo minnes historien om samme David og Urias: Kong David rappet Urias kone og fikk Urias drept. Som oftest er det en alvorlig ulempe å være den svake part. Og jukse kan man gjøre både som gjetergutt og konge.

I et annet kapittel redegjør Gladwell for hvilken fordel det kan være å ha dysleksi. Som bevis føres en rik finansmann som har tung dysleksi. Men så skildres det hvordan han fikk sin sjanse med en bløff og ren løgn. Det kan da ikke bety at dyslektikere bløffer mer enn andre, eller som gruppe er flinkere til å lyve? Noen dyslektikere har større suksess en folk flest, mange har det ikke. Omtrent som med folk flest. Noen har en gang summert opp sosiologi til at «Noen gjør slik, og andre gjør sånn».

I Gladwells tekstunivers gir den innsikten rom for glade suksesshistorier basert på tvilsomme årsakssammenhenger. I et kapittel er det å miste far eller mor tidlig en stor fordel, i et annet er det et stort problem at mange fattige i USA vokser opp med en fengslet og fraværende far. Det imponerende er at Gladwell skriver så godt at det nesten henger sammen, og det selv om han verken er dyslektiker eller har mistet sin mor. Kanskje er han simpelthen like lur som David.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.