I ukene før Halloween i fjor dukket det opp historier om truende oppførsel av mennesker utkledd som klovner i USA. Ganske raskt ble det rapportert om skremmeklovner i Norden også. Folk ble naturligvis redde, og en rekke anmeldelser fulgte. For det meste stoppet det med forskrekkelsene, det var kun få tilfeller av vold og ran som ble omtalt i etterkant. Antageligvis var de fleste tilfeller begått av unge mennesker som selv syntes de hadde vært morsomme. Og ideen hadde de fått ved å lese aviser og å følge med på trender i sosiale medier.

I følge en oversikt laget internt i dansk politi, fulgte omfanget av anmeldelser for skremmeklovneri mediomtalen av det samme, helt sammenfallende, men med en dags forsinkelse. Det kan knapt bety annet enn at forekomsten av skremmeklovner vokste ut av medieomtalen og var direkte forårsaket av denne.

Grunnen til at akkurat jeg vet dette, er at jeg sensurerte noen studenter som skrev masteroppgave om pop up-kriminalitet ved Ålborg Universitet. Uttrykket pop up-kriminalitet var politiets eget påfunn, men det viste seg å ha stor verdi for studentene. Pop up-kriminalitet gir assosiasjoner til andre fenomener som er nye i vår tid, som pop up-butikker og pop up-reklame. Pop up-butikker har ikke et fast utsalgssted, men leier seg inn i et lokale for en kortere tid, for så å forsvinne igjen. Pop up-butikker passer inn i den stadig omseggripende (ny)liberaliseringen. De er som midlertidige ansettelser i handelsbransjen, enda et skritt i retning av å løsrive handlinger fra tid og rom.