Popforfatter

Det finnes ingen grenser for hvilke hastverksprosjekt forlagene tillater seg å lansere - bare forfatteren er kjendis.

På samme måte som musikkindustrien setter sammen boyband, konstruerer forlagene forfattere. En halvgod idé, et kjent ansikt, to stive, påkostede permer - og vips har vi kanskje en bestselger. Problemet er at forfatteren blir viktigere enn verket.

Da Fredrik Skavlan bestemte seg for å lage ei bok, skjedde det slik: Han hadde en lunsj med Håkon Harket i Press Forlag. Harket spurte om Skavlan hadde en bokidé. «Og siden Harket spanderte lunsjen, følte jeg at jeg måtte komme opp med noe,» fortalte Skavlan med glimt i øyet under boklanseringen. Litt spøkefullt, men ikke så veldig langt fra sannheten. For det er forlaget som kobler idé, kjendis og konsept. Selve teksten blir noe sekundært. Resultatet av denne lunsjen ble «100 ting å gjøre før du dør». Men noen timers fordypning i boka blir stående som et eksempel på hva du ikke bør prioritere før du legger deg i grava - lese ei dårlig bok.

Jon Almaas prøver seg denne høsten som forfatter for boka «Slik blir du husets herre». Ideen til boka kommer fra Kagge forlag, som lette etter en mannlig forfatter til ei husholdsbok. Valget falt på den kjente TV-programlederen. Men der humoristen Almaas er sjarmerende tørrvittig i TV-ruta, er han bare tørr og kjedelig i bokform. På side etter side tvinger leseren seg gjennom nitide beskrivelser av hvordan man skal gripe ei bøtte, hvilken klut man skal velge, og hvordan man skal støvsuge. Utgivelsen kan leses som en unnskyldning for å trykke 98 fargebilder av den fotoskjønne kvinneyndlingen. Som en slags alle vaskedamers våte drøm poserer Almaas med bøtte, støvsuger og mopp på alle sider.

Almaas er ikke alene. Prinsesse Märtha Louise er trolig den beste representant norsk kulturliv kunne ønske seg. Hun leser eventyr med en innlevelse som om hun aldri har gjort annet. Men hun kan ikke nødvendigvis skrive av den grunn. Til tross for at Erik Fosnes Hansen lot seg imponere av Märthas selvskrevne eventyr, er det vanskelig å bli overbevist i pilegrimsboka «Fra hjerte til hjerte».

I den moderne litteraturforståelsen har det vært tradisjon for å skille mellom forfatteren og verket. Når forfatteren har sluppet boka, lever historien sitt eget liv. Dette gjelder ikke for kjendisbøkene. Her skygger forfatteren fullstendig for teksten. Og det er kanskje like greit. For mange av disse bøkene er som popmusikkens døgnfluer. Boka sirkulerer i hjernen et sekund for å forsvinne før du vet ordet av det.