TROMSØ/FINNSNES (Dagbladet): - Jeg vet om ei kul indianersjappe her, sier Abel. - Kan vi ikke gå dit?

Det snør nesten vannrett i Tromsø, vi har nettopp møtt Abel, og han vil kle seg ut. Han vil være høvding. Av norsk pop - i byen til Lene Marlin og Espen Lind. Det er jo tross alt han som selger flest popplater i Norge nå.

Nærmere 90000 har han solgt av sin andre - og kritikerroste - soloplate «Here We Go Then, You And I».

- Hvem hadde trodd at jeg skulle selge så mye, sier Abel, som regner med at han snart vil passere magiske 100000 solgte - bare i Norge. Etter turneen starter et nytt kapittel i popeventyret til eksvokalisten i September When. Så fort han er ferdig med å turnere Norge på tvers og langs, strand som land, er han i gang med ny videoinnspilling og utgivelse av singel i Tyskland, Sverige og Finland og Danmark. Og i mars/april kommer albumet «Here We Go Then, You And I» ut i en rekke land.

- Finnsnes først

Hva som vil skje utover det, vet ingen. Aller minst Abel sjøl, der han står i indianerkostyme fra Arizona i snøkavet i Tromsø:

- Det eneste jeg vet nå, er at vi skal ta hurtigbåten om noen timer til Finnsnes - og at jeg skal holde mange konserter til i Norge, sier Abel, full av energi etter oppmuntrende salgstall og god respons på turneen.

- Vel, jeg vet hva jeg skal gjøre, eller rettere sagt ikke skal gjøre for å holde meg i god form, sier Abel og smiler lurt. Han hevder at han slett ikke kan leve opp til turnémyten om «sex, drugs & rock'n'roll».

Morten Abel har i vinter turnert hele landet. Det er vel bare D.D.E. som slår Abel i antall konserter de siste årene. Akkurat nå er han i ferd med å avrunde kulturhusturneen «I levande live», der han besøker mange halvstore tettsteder som ikke er vant med popstjernebesøk. Totalt passerer han rundt sytti konserter på tre måneder.

- Krevende

- Jeg har ikke typisk kulturhusmusikk, akkurat, men det har fungert bra likevel. Helt foran sitter alltid litt ivrige fans, lenger bak sitter samboerparene og klapper seg på lårene. Det er et langt mer krevende publikum, kulturhuspublikummet. De ser alle feilene vi gjør. Derfor krever det ekstra skjerping fra oss.

- I går ba jeg folk om å rydde unna de første stolradene. Det gjorde de - og begynte å danse. Men vaktene var redde for at gulvet skulle ryke. Derfor måtte publikum sette seg ned igjen, sier Abel.

- Kom og dans!

Fra scenen i kulturhuset på Finnsnes gjør Abel det samme: Inviterer folk til å danse foran scenen.

Flere ungdommer hopper fram. Vaktene skvetter til, men Abel har tross alt sagt at han vil lage fest for de 215 frammøtte (det hadde vært dobbelt så mange om det ikke hadde snødd så mye, forsikrer arrangørene).

- Musikken har alltid betydd mye for meg, men nå vil jeg leve mer, ikke sette så vanvittige mål.

- Men nå skal du lanseres utaskjærs, Abel!?

- Jo da, og jeg har fortsatt en drøm om å bli lansert i England - og i Statene.

- Så ambisjonenes tid er ikke forbi?

- Nei, nei. Dette er jo livet mitt. Men jeg må få lov å si at jeg gleder meg til å finne en kåk i Oslo og ta fram vinylsamlinga mi. Den har stått innpakket i kasser på et lager i over åtte år.