Popium

Lite vanedannende.

CD: Frank Hammersland kan bedre, mye bedre. Gjennom 90-tallet leverte han popperler på rekke og rad i bandet Pogo Pops. Det har han ikke maktet i sitt nye band, som fremdeles lever en anonym tilværelse. Popium så dagens lys på tampen av 90-tallet, og ble lansert som en supergruppe med musikere som har fartstid fra Savoy og Barbie Bones. Men til tross for rutinerte og dyktige folk, klarer ikke bandet å vise samme slitestyrke som Pogo Pops. Ikke det at Hammersland synger dårligere enn før, for stemmen holder i lange baner. Det er bare det at melodiene ikke blir annet enn pent, masseprodusert plakatpynt - ikke noe originalkunst. Det er lite som engasjerer, selv om noe fenger og mye svinger. Ikke misforstå: Jeg etterlyser ikke en mer Pogo Pops-tilnærming, snarere tvert imot. Hvor er ønsket om ikke å være nok et tannhjul i musikkmaskineriet?