Popkultur på fem minutter

Business dreier seg om logo. Finner du ikke en profil, drukner du i markedets malstrøm.

Popgruppa Aquas middel mot drukning er en konsekvent tilpasning til vann, derav titlene på gruppas to første CD-er, «Aquarium» (1996) og «Aquarius» (2000).

  • Skrittet fra akvariets innestengthet til det mer luftige symbol «vannmannens tegn» skulle kunne antyde en slags frigjøring - dersom man hadde tillagt gruppa en bevisst holdning til seg selv som symbol. Det skal vi nødvendigvis ikke. Vi kan konstatere at med tittelen «Aquarius» kunne Aqua henvist til den ungdomskulturen som for over tretti år siden lanserte ideen om vannmannens tidsalder, først og fremst besunget i hippiemusikalen «Hair» med hymnen «Age of Aquarius». Men slik er det neppe. Tittelen synes snarere å være valgt på grunn av sin vannholdighet.
  • Foruten stoffet H20 er de popkulturelle referansene Aquas fremste kjennetegn. Forrige gang forvandlet gruppa seg til Barbie-dokker, nærmest skamløst politisk ukorrekt. Den nye singelen, «Cartoon Heroes», åpner med paukeslag à la Strauss-temaet til «Also Sprach Zarathustra» og er ellers så proppet med melodihenvisninger til pophistorien (60-talls girlie-pop, ABBA, Carpenters m.m.) at du allerede etter første lytting kan nynne melodien og føle at du har hørt den før, noe du selvsagt har, men i andre sammenhenger.
  • Både låten og videoen markedsfører en fem minutters utgave av et kulturlandskap i pakt med 90-tallets mainstream: forsøk på å lage bestselgere av resirkulert populærkultur. Aqua-videoen innledes med en 50-talls amerikansk dagrevy der vi møter et fuktig Hollywood-uhyre hentet fra et av mesterverkene til spesialeffektenes far, Ray Harryhausen. Det dreier seg om blekkspruten fra filmen «It Came From Beneath the Sea» (1955). Deretter dukker Aqua opp i en cyberpunk-utgave av «Yellow Submarine» i «Star Trek»/«Star Wars»-liknende omgivelser. Alien-utgaven av magasinet Playboy lanseres, før det hele avsluttes med undervannsscener inspirert av Walt Disneys Jules Verne-filmatisering «En verdensomseiling under havet».
  • Vi er illusjoner av din fantasi, vi er tegneserieheltene, synger Aqua, med stemmer som ville vært ideelle til dubbing av Skippern-filmer. Men de er ikke det. De er postmodernister, som løsriver historiske uttrykk og forvandler dem til vann, uten noen påfallende kunstnerisk intensjon. Kunsten er død - leve merkevaren.