Poppens Picasso

Ord blir fattige.

CD: La oss ta en tilfeldig popklassiker – «Friday, I’m in Love» av The Cure – og så prøve å tenke oss hvordan den hadde hørtes ut dersom man hadde fjernet all lyd fra sporet som ikke var en helt nødvendig del, en mental knagg om du vil, for din personlige nytelse av nevnte låt. I mitt eksempel ville jeg sittet igjen med åpningsriffet, så noen halvferdige vers sporadisk avbrutt av enten stillhet eller koringen på refrenget. Langt fra noen kongelåt, altså, ja heller et halvferdig makkverk. Men avantgardeguttene og -jentene Dirty Projectors begynner faktisk sin nye skive med en låt spilt inn som om den allerede var kjørt igjennom tankeeksperimentet over. Og den er dritbra. Da snakker vi lite daukjøtt, låtskrivermessig.

Pop eller ikke?

Om ikke resten av skiva er fullt like galmannsspartansk i sin innspilling, er den fortsatt nedstrippet til en grad som til tider kan virke nærmest konfronterende.

Man tvinges gjennomgående til å høre på hver enkelt lyd ganske enkelt fordi det ikke er stort annet å høre på til enhver tid, og sjangere og takter skiftes ustanselig. Og dette skal liksom være ei popskive. Om den er det, er vel heller uvisst, men den er i hvert fall ikke noe annet heller.

Det er nok fengende riff, vers, refrenger og harmonier på «Bitte Orca» til å fylle hvilken som helst kvote, men de er presentert på en så spesiell måte at all den behagelige tryggheten «pop»-merkelappen vanligvis garanterer, er ikke-eksisterende. Musikalske elementer kommer fra steder man ikke er vant til, til tider man ikke er vant til. Så selv i de mest konvensjonelle låtene (som hip-hop/r’n’b-nummeret (!) «Stillness Is The Move») er det vanskelig å slappe helt av.

Hårreisende

I tilfelle det skulle herske noen tvil: «Bitte Orca» er en hårreisende pretensiøs plate, noe folk kjent med tidligere Dirty Projectors-plater neppe vil være overrasket over. Men nytt på dette albumet er at evnene endelig er i likevekt med ideen.

Noen vil kanskje si dette er en vanskelig skive. De tar feil. En vanskelig skive krever innsats – «Bitte Orca» krever bare tid. La den surre i bakgrunnen lenge nok, så vil skjønnheten komme i uventede røsk og napp, og før du vet ordet av det, sitter du som en nyforelska tenåring, salig over å få høre et slikt allsidig og kjærlig uttrykk av ren kreativitet.