Populistisk raptus

Fremskrittspartiet er ei høgrepopulistisk rørsle for folk flest i verdas rikaste oljeland. Men populisme på norsk begynte som ein ideologisk prøvepakke til venstre.

RETNINGSLØS: Da populismebegrepet kom tilbake i norsk politikk rundt valget i 1989, var det ikke bare Frps Carl I. Hagen det ble brukt om, skriver artikkelforfatteren. Foto: Odd Wentzel.
RETNINGSLØS: Da populismebegrepet kom tilbake i norsk politikk rundt valget i 1989, var det ikke bare Frps Carl I. Hagen det ble brukt om, skriver artikkelforfatteren. Foto: Odd Wentzel. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SØNDAGSKOMMENTAREN: Populisme kom inn i norsk politikk og debatt på slutten av 1960-talet som systemkritisk opposisjon mot det vekstorienterte, ekspertdominerte, sentrumsbaserte og sentraliserande etablissementet. Det blei utvikla ei ganske original blanding som trekte dei lange linene bakover til bondeopprør i norsk historie og utover i verda til økologiske samtidsideologar. Kjernebegrepa var folkelig fornuft, grasrotperspektiv, motekspertise, sentrum/periferi, desentralisering, utanomparlamentarisk aktivitet og direkte aksjonar. Fienden var prognosemakeri, vaneframsteg og den konvensjonelle visdoms ukritiske tru på utviklingas uavvendelige nødvendighet.

Ottar Brox introduserte populisme-begrepet i 1966 i boka «Hva skjer i Nord-Norge?» Der brukte han populistisk som motsats til ei teknokratisk tenkt og styrt samfunnsutvikling. Han såg samfunnet som ein sum av hushald og lokalsamfunn, ikkje som enkeltståande aktørar og ei samling av bedrifter, bransjar og sektorar.

Den svensk-amerikanske professoren Georg Borgström var norsk populismes andre guru. Han leverte ein stri straum av bøker, artiklar og radioforedrag som mante fram dommedagstrugsmål dersom det ikkje blei gjort noe drastisk for å møta dei akutte, globale problema med befolkningseksplosjon, ressursmangel og hungerkrise. Klokka var alt fem over tolv, og det måtte få konsekvensar for den rike verdas økonomi, levemåte og matvareproduksjon.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer