- Pornoloven en vits

- Porno er hipt, kult og stuereint på den ene sida og fullstendig demonisert på den andre sida, sier sosiolog Kjetil Rolness. Han har laget en kavalkade over den norske pornokampen. Boka «Sex, løgn og videofilm» kommer ut til høsten.

- Hvorfor har du skrevet ei bok om pornografi, Rolness?

- Fordi vi har hørt de samme «sannhetene» om pornografi i et kvart århundre. Parolene til ytterliggående feminister har blitt offisiell norsk likestillingspolitikk. At porno krenker og fornedrer kvinner, at den fører til voldtekt og overgrep, og så videre er dogmer som lever sitt eget liv. De overbeviser i kraft av å bli gjentatt. Jeg kaller dette for pornodoksi. Og jeg vil erstatte den med pornologi. Viten framfor tro!

- Du mener altså at pornomotstanderne har blåst opp porno til et monster?

- Når man utpeker porno til en akutt samfunnsfare, sper man ubegrunnet frykt og uro blant folk. Ikke minst blant foreldre som får høre at «voldsporno» har blitt seksualundervisningen til ungdom. Man forsterker også de samme gamle stereotypene om kjønn og seksualitet som man selv foregir å bekjempe. Det er ikke pornoen, men pornomotstanderne, som gjør kvinner til viljeløse ofre og menn til hensynsløse overgripere. Pornografien er både mangfoldig og flertydig. Dersom man bare ser fornedring av kvinner i porno, er det fordi man selv ser visse former for sex som fornedrende for kvinner. Da har man kanskje selv et problem.

- Så nå vil du reinvaske pornoen?

- Porno skal få lov til å være dirty. En del av poenget med seksuelle fantasier er at de uttrykker noe som er «forbudt». Men det er ikke det samme som at pornofilm er dokumentasjon av overgrep. Vi bør nullstille debatten: Hva er egentlig pornografiens forbrytelse? I alle andre saker ligger bevisbyrden hos dem som fremmer anklagene. I pornosaken er det blitt omvendt. Porno er skyldig til det motsatte er bevist.

- Du mener altså at motstanderne ikke har nok greie på hva de snakker om?

- Folk som ikke har sett porno er et lett bytte for dem som vil skremme bort alle tanker på liberalisering. Når politikere lar seg påvirke av en så lett gjennomskuelig propagandafilm som «Shocking Truth», har vi et demokratisk problem. Vi så dette våren 2000, da høyrøstede aktivister og lobbyister totalt «kuppet» debatten om seksuallovgivningen på Stortinget. Spesielt ille blir det når de sauser sammen voksen- og barneporno for effektens skyld. Da har moralens voktere tatt i bruk moralsk forkastelige metoder.

Kjetil Rolness

  • Født 13. juli 1961 på Voss, norsk sosiolog og forfatter.
  • Utga i 1992 den kritikerroste boka «Vulgær og vidunderlig - en studie i utsøkt dårlig smak», som introduserte begrepene kitsch og camp i den norske kulturdebatten.
  • Var prosjektleder i Norsk Form for utstillingen «Vi innreder landet: smaken i hjemmet 1945- 95», som åpnet høsten 1995. Utstillingens emne ble utvidet i hans bok «Med smak skal hjemmet bygges» (1995).
  • I boka «Elvis Presley» (1998) anlegger han en sosiologisk vinkling i sin analyse av The King of Rock'n'Roll som artist og fenomen.
  • Har også gjort seg bemerket som Jens Pikenes, vokalist i glamrockbandet Penthouse Playboys.
  • Søkte etter kvinnen i sitt liv på kultursidene i Dagbladet, riktignok med en viss ironisk distanse. Men også så ærlig og oppriktig at han fikk svar.

Kilde: storenorskeleksikon.no og Dagbladets arkiv

- Hva er galt med den typen argumentasjon?

- Antipornoretorikken utvanner begreper som «tvang» og «vold». Ved å legge skylden på bilder og film, tar man også bort oppmerksomheten fra de virkelige årsakene til kvinnevold og kvinneforakt, og gir overgriperne en kjærkommen unnskyldning: Det var pornoen som fikk meg til å gjøre det... Er det virkelig noen som tror at dette gagner kvinners interesser?

- Hva er du selv, en postmoderne flottenfeier som synes «alt er greit»?

- Jeg blir selv indignert og provosert av usannhetene og uredeligheten i antipornoargumentasjonen. Den gjør moral til moralisme, og lager et begrep om «normal» eller «riktig» seksualitet, som plutselig gjør det moderne å være konservativ: Snille piker «byr seg ikke fram» seksuelt. Snille piker oppfører seg ikke slik man gjør på pornofilm. Jeg kan skjønne hvorfor kristenfolk argumenterer slik. Men det er en gåte at feminister gjør det.

- Hvordan er det blitt sånn?

- Før 1975 var det ikke slik. Porno ble ansett som en del av kvinners seksuelle frigjøring. Ingen demonstrerte mot filmen «Deep Throat» i 1972. Men etter radikaliseringen av kvinnebevegelsen ut over syttitallet ble porno til et symbol på patriarkatets voldelige overmakt, og Linda Lovelace ble selve inkarnasjonen av kvinnen som offer. Denne symbolikken har utrolig nok overlevd, og kan fortsatt ha politisk effekt. Da Cinemateket forsøkte å vise «Deep Throat» i 1999, fikk de høre at de «legitimerte voldtekt». Rasende aksjonister greide å stoppe visningen. I Bergen ble filmen vist, men det ble omtrent gateslag utenfor. Dette viser jo bare at aksjonistene verken har sett filmen eller lest Linda Lovelaces bok.

- Men er det ikke legitimt å demonstrere mot noe man forakter?

- Jo, men kanskje demonstrantene burde holde seg til fakta. Jeg har lagd en hel kavalkade over slike pornoaksjoner og pornoslag, som stadig får støtte fra etablert politisk hold, i likestillingens navn, selv når aksjonene er ulovlige. Det er litt vanskelig å vite om man skal le eller gråte når politikere forlanger at erotiske filmer skal vise varme, ømme, likestilte par som er glade i hverandre. Pornografiens oppgave er altså å være moralsk oppbyggelig. Det stilles ikke slike krav til noen andre fiksjonsjangrer.

- Hva med pornoloven fra 2000?

- Pornoloven er en vits. Både i teori og praksis. Den gjør det jo umulig å vise filmer med «likestilt» sex, dersom den viser ereksjoner og penetrasjoner. På kino kan vi nå få se kjønnsorganer i alle mulige aktiviteter, bare de foregår i kunstfilm, der sexen enten er ubehagelig, eller fører til død og fordervelse. Samtidig sladder vi kabel-TV-porno, som om en svart firkant skulle stoppe kvinnefornedring. Og de som har parabol eller digital kabel-TV kan fjerne sladden med et par tastetrykk. Du kan også avertere ulovlige pornofilmer i Dagbladet hvis du kaller dem for «Søtsaker» eller «Nye varer». Loven har ingen praktisk betydning, men beholdes av reint symbolske grunner: Politikerne vil ikke gi «gale» signaler om samfunnet aksepterer overgrep mot kvinner og barn. Dette er egentlig et signal om at politikerne har mistet gangsyn i denne saken.

- Finnes det frastøtende porno?

- Ja. Men det som er frastøtende for deg, er det kanskje ikke for meg. Pornoloven bygger på en foreldet idé om en felles seksualmoral.

- Hvordan burde pornoloven lyde?

- Det som er lov å gjøre i virkeligheten, må være lov å vise på film. Så enkelt er det. Men problemet er jo at pornomotstandere stempler all rå og ukonvensjonell sex som voldelig. Pornografi har aldri vært så synlig, tilgjengelig og akseptert som i dag. Men samtidig som porno har blitt en del av populærkulturen, har antipornodogmene aldri vært så etablerte som i dag. Og det har aldri vært så lett å lage «pornosjokk» i media. Det henger sammen. Jo mer porno som blir tilgjengelig på Internett, jo lettere blir det å skape inntrykk av at de verste redsler bare er et «tastetrykk unna», at barn får dyre- og barneporno i fleisen bare de nærmer seg en datamaskin. Slike påstander er hårreisende gale, men de kommer i dag fra statlig hold. Og ingen eller få vil innrømme at de bruker pornografi.

- Og du?

- Hva skal jeg si... Jeg er et helt vanlig dødelig menneske, med vanlige behov og lyster... Jeg skriver litt om hvordan det var som ung gutt å oppdage pornografiens fristelser, og seinere få høre hva som var pornoens sanne budskap: «Kvinner er et seksualobjekt som er tilgjengelig for menns behov.» Det man opplevde var jo det motsatte: at utbrettspiken var et mektig seksuelt vesen - og fullstendig utilgjengelig. Dette er et viktig poeng som forsvinner i debatten: Gutter og menn kan overhodet ikke kjenne seg igjen i kvinnebevegelsens beskrivelser av porno. Det kan heller ikke alle kvinner.

- Men er ikke pornoen ofte dum og banal?

- Jo, men det ikke sikkert at porno skal være så smart! Uansett går det jo an å gjøre noe med det. Men da må man jo kreve en bedre porno. Man kan jo også kreve en pornografi som framstiller kvinner på en annen måte. Men de som kritiserer porno, argumenterer jo som om porno skulle være helt uforbederlig. Som om det er umulig å lage porno som ikke er kvinnediskriminerende Dessverre er det altfor få som taler denne dumheten midt imot. Det kan faktisk virke som at det koster mer å forsvare porno i dag, enn det gjorde for tjue år siden.

- Hvorfor har du gjort nettopp dette til en kampsak?

- Boka er en forlengelse av mine tidligere bøker om kitsch, kos og Elvis-kultur. Alle disse fenomenene er vulgære og kontroversielle. Jeg kan like godt gå til endestasjonen. Pornografien er ikke bare ansett som mindreverdig kultur, men en ukultur, et samfunnsonde. Mens all annen trashkultur er blitt anerkjent og verdsatt, er porno fortsatt kulturlivets siste tabuområde.

PORNOBOK: Kjetil Rolness går i klinsj med feministene når han i høst utgir ei sterkt polemisk bok om pornografien i norsk offentlighet.