ATTENTAT: Don DeLillo skriver om attentatet mot John F. Kennedy i romanen «Vekten».
ATTENTAT: Don DeLillo skriver om attentatet mot John F. Kennedy i romanen «Vekten».Vis mer

Portrett av en attentatmann

Verdt å lese om Lee Harvey Oswald.

ANMELDELSE: Hva skjedde egentlig i forkant av mordet på John F. Kennedy? Det er utgangspunktet for Don DeLillos roman «Vekten» som opprinnelig ble utgitt i 1988 og som nå foreligger på norsk.

Konspirasjonerteorier Boka kretser omkring Lee Harvey Oswalds liv, og i DeLillos univers blandes konspirasjonsteorier med fiktive og faktiske hendelser; outsideren, marinesoldaten og kommunisten Oswald vikles inn i et spill hvor han blir den avgjørende brikken - eller syndebukken.

Det er mye her som kan minne om en spenningsroman; det florerer av konspirasjoner, det planlegges et attentat mot presidenten og dramaturgien bygger seg gradvis opp mot den skjebnesvangre novemberdagen i Dallas 1963.

Attentatet mot Kennedy Strukturen på «Vekten» er til gjengjeld forholdsvis kompleks, ikke bare åpner den for et tosifret antall fortellerperspektiver, men de ulike synsvinklene kan skifte uforutsigbart, fra et avsnitt til et annet. Et høydepunkt i så måte, litterært som dramaturgisk, er selve attentatet mot Kennedy som blir kryssklipt mellom elleve-tolv ulike stemmer. Det gir teksten både en uro og en langsomhet; hendelsen skifter fortløpende fokus, men skildres samtidig om og om igjen.

Kjappe replikker Til tross for Oswalds korte liv, gir den grobunn for nok bokstoff; her finnes en broket oppvekst, psykiatrisk observasjon, marinetjeneste i Japan, avhopping til Sovjetunionen og attentatforsøk mot den høyreorienterte generalen Erwin Walker.

Når DeLillo samtidig vil knytte Oswalds liv med konspirasjoner innbefattet FBI og CIA, skal mange hendelser, møter og mennesker skildres. Konsekvensen er hyppige sceneskift og kjappe replikker, og iblant kan man spørre seg om det skjer mer i handling enn i tekst?

Et klaustrofobisk univers På sitt beste er «Vekten» en vesentlig bok om desperasjon og mørke. Ikke bare befinner Lee Harvey Oswald seg i en tung drømmetilstand, men også samfunnet omkring han. Det er et klaustrofobisk univers for alle delaktige, det er ingen vei ut og mantraet lyder: «Det er en verden inni verden».

Ingen enkle svar Derfor er det heller ingen enkle svar. For mens Oswalds skjebne blir iscenesatt av andre aktører i romanen, driver han samtidig med en iscenesettelse av seg selv, eksempelvis gjennom posering på selvportretter, bruk av falske identiteter, og det hele leder til spørsmålet:

Portrett av en attentatmann

Hvem er han?

Det foreliggende portrettet av Lee Harvey Oswald er verdt å lese.