Portrett av pikenes Leonard

I kveld opptrer Cohen i Oslo.

HVEM ER EGENTLIG Leonard Cohen? Denne melankoliens mester, forfatteren og sangeren fra Montreal i Canada? Mystikeren, kunstneren, elskeren og poeten? Ira B. Nadels bok «Various Positions» (1997), som nå kommer i norsk utgave, er bygd på en oppdatert utgave fra 2007. En bok som er skrevet i samarbeid mellom biograf og forfatter, men som objektet har valgt å kalle en «velvillig tolerert biografi», snarere enn autorisert. Boka er bygd på en lang rekke kilder og samler fakta i fleng om mannen med den mørke stemmen. Den følger Cohen fra fødselen fram til slutten av 1990-tallet og er forsynt med en overflatisk og kjapp oppsummering av de siste ti åra.

Boka ikke er noen stor litterær opplevelse, den er også litt stivt oversatt. Men den byr på et vell av fakta og detaljer om Cohens liv. Den jødiske oppveksten i Canada, årene på øya Hydra i Hellas, eller det dramatiske oppholdet på Castros Cuba i 1961, der Cohen «slo seg sammen med halliker, horer, gamblere, småskurker og svartebørshaier som jaget i Havana hele natten». Og seinere; tida på Chelsea Hotel i New York sammen med 60-tallets rock’n roll-bohemer, hans forhold til folk som Lou Reed og Bob Dylan, eller hans tid i Los Angeles der han har gått inn i zen-buddhismens mysterier sammen med sin guru Roshi. Hans vei som skapende kunstner, fra poesi på 1950-tallet, via to særegne romaner til en sangkatalog som har gjort ham verdenskjent som en av de mest originale skikkelsene innen dagens populærmusikk.

HVA LIGGER BAK denne store og betydningsfulle produksjonen? Leonard Cohen mistet sin far da han var ni år gammel, mens den dominerende mora levde til han var langt oppe i åra. Han begynte for alvor å skrive i 15 års alderen, inspirert av Fredrico Garcia Lorca. Han fikk tidlig - i likhet med sin mor - symptomer på psykiske plager, særlig depresjoner - og har fått diagnosen manisk depressiv. Kanskje for å lindre disse lidelsene begynte han som svært ung å eksperimentere med narkotiske stoffer, både hasj, marijuhana og amfetamin. Eller bevissthetsutvidende stoffer som LSD og peyote. Samtidig som disse stoffene tok trykket av de depressive tilstandene, opplevde han at de åpnet for «frihet til dikterisk eksperimentering».

Likevel er det annet rusmiddel man får inntrykk av at Leonard Cohen har benyttet seg av i aller størst grad. Hele livet har han oppsøkt stadig nye erotiske forhold. Biografien bugner over av damer og atter damer. Enkelte kvinner har han klynget seg til i årevis, andre har han bare holdt i armene en enkelt natt. Men felles for dem alle er at han enten har forlatt dem eller er blitt forlatt av dem. Denne lidenskaplige jakten på stadig nye forhold synes å ha vært den aller sterkeste drivraften i Leonard Cohens liv og kunst; dynamoen både dikt, romaner, tekster og melodier virvles ut fra.

EN REKKE AV disse kvinnene får plass i boka, enten i forbifarta eller i lengre passasjer. Som tenåring «innledet Cohen en rekke seriøse forhold til kvinner,» får vi høre. I fire år hang han sammen med Freda Guttman, som han seinere beskriver som en kvinne med «spesielt vakre lår». I New York traff han Anne Sherman, ifølge biografien «legemeliggjørelsen av den seksuelle frihet og skamløse elskov som Cohen ikke hadde funnet hos noen andre kvinner». Cohen opplevde «angst og forvilelse, især, eller kanskje bare, i forbindelse med kvinner». En venninne forklarer Cohens forhold til kvinner med at han hadde «behov for å reddes og fortapes i samme åndedrag». Hvor han kommer, glir han inn i forhold, ofte flere på en gang. Han tar stadig bilder av nakne kvinner. Både bryster og lår blir intimt beskrevet i dikt og prosa.

I 1960 reiser han til den greske øya Hydra, der han blir en del av byens miljø av kunstnere i eksil, et miljø som «var fruktbart for kreativt arbeid, men ødela personlige relasjoner.» Den norske kvinnen Marianne Ihlen blir beskrevet som «midtpunktet i denne kretsen». Hun var gift med den norske dikteren Axel Jensen, som hun hadde en sønn med. Cohen flyttet inn til henne og innledet et forhold som varte i seks og et halvt år: «Marianne ble både muse og mor for Cohen. Hun ladet hans kreativitet og nærte hans sovende lengsel etter trygghet, hjem og mening med livet». De to bodde sammen - med unntak av en periode da Cohens mor besøkte øya. Da måtte Marianne og sønnen flytte ut.

INSPIRASJONSKILDEN til «Suzanne» het Suzanne Verdal, en gift kvinne han trolig ikke hadde noe seksuelt forhold til. En av de få kvinnene Cohen heller ikke later til å ha klart å forføre, var Nico, den mystiske, tyske vokalisten til bandet Velvet Underground. Cohen var «vanvittig forelsket i henne», og fotfulgte henne overalt. Han skrev: «Jeg tente levende lys og ba, og jeg utførte inkarnasjoner og gikk med amuletter - hva som helst bare hun kunne bli forelsket i meg. Men det gjorde hun aldri.» Mer hell hadde han med seg da han møtte Janis Joplin i heisen på Chelsea Hotel. Eller med Joni Mitchell, som han møtte på Newport Folk Festival. Forholdet til Marianne tok slutt i 1968. «Han var sammen med andre kvinner og forsvarte sin oppførsel med at han bare var storsinnet,» skriver Nadel. Oppbruddet er skildret i sangen «So Long Marianne».

Neste store erobring er Suzanne Elrod, som var Mariannes «store motsetning». Hun «besatt en mørkladen og sensuell skjønnhet og aggressiv erotisk utstråling». De holdt sammen i ti år, og fikk to sønner sammen. Men de ti åra var fylt av konflikter og utroskap. Da den første sønnen ble født, forverret forholdet seg. Cohen fikk psykiske plager og oppsøkte den buddhistiske zen-mesteren Roshi, ifølge boka det eneste mennesket han har vært trofast mot gjennom tykt og tynt. 

COHEN REISER til Israel i 1973. Der møter han en høy, rødhåret kvinne med «lange ben av rustfritt stål» og en kropp han kalte «en erotisk konstruksjon». Han hadde i tillegg en rekke andre stevnemøter på Gad Hotell i Tel Aviv. Han ba kvinnelige journalister strippe eller i hvert fall intervjue ham toppløse. I 1974 møter han en kvinne ved navn Lauren, som han kaller «mitt nye livs første kjærlighet». Tilbake på Hydra i 1975 var han sammen med 16-årige Stephanie, og en kvinne «som het Danae, som ble hos ham en hel uke på Hilton i Aten». Cohen skriver: «Hvordan kunne jeg vite at hun bare var femten? Jeg trodde hun var tretten.» Omtrent samtidig møter han «en blond superkvinne ved navn Vala», som «bet ham over hele kroppen», og en australsk kvinne, som ga ham «et snev av gonoré».

Overalt dukker damer opp. En av dem klatret over «den skremmende muren» rundt huset på Hydra, det fantes en «stor, forbløffende rødtopp fra Tyskland», pluss en 1,90 meter høy blondine som banket på hotelldøra hans, naken under en metallic-regnfrakk. Han avviser henne, men forgjeves, og da han neste dag tigger henne om å bli, forlater hun ham. På sin 45 års dag er han avbildet med en naken, rumensk kvinne ved navn Michelle. I 1982 treffer han motefotografen Dominique Issermann, som «stimulerte til ny intensitet og livfullhet i sangene hans». I 1990 havnet han i Hollywoods kjendisspalter, som kjæresten til skuespilleren Rebecca De Mornay. Og så videre. I et intervju i 1980 sier han at han: «Jeg har vært besatt av kvinner så lenge jeg kan huske.»

ER DENNE kvinnebesettelsen svaret på gåten? Eller er den et symptom? Er den Cohens forgjeves forsøk på å etablere en mannsrolle etter farens tidlige død? Eller er den hans en måte å rømme fra den autoritære mora? Trengte han uavlatelig nye kvinner for å kunne bekrefte nye sider av seg selv? Som han ikke kunne leve ut i forhold til mora? Den eneste Cohen har vært trofast mot, er guruen Joshi, skriver Nadel. Det nærmeste han kommer et gudebilde. En farsfigur, kanskje, som han ikke trenger å frykte. Og heller ikke flykte fra.

Fredrik Wandrup er litteraturanmelder i Dagbladet.

NORGESAKTUELL: Trenger Leonard Cohan uavlatelig nye  kvinner for å bekrefte nye sider av seg selv? Vi vet ikke. Her er han fotografert med sin tidligere kordame Anjani Thomas. I kveld spiller Leonard Cohen på Bislett Stadion. Foto: LARS EIVIND BONES
NORGESAKTUELL: Trenger Leonard Cohan uavlatelig nye kvinner for å bekrefte nye sider av seg selv? Vi vet ikke. Her er han fotografert med sin tidligere kordame Anjani Thomas. I kveld spiller Leonard Cohen på Bislett Stadion. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer
Portrett av pikenes Leonard