Portugal The Man

Allsang er risikosport.

CD: Det er et kobbel rosverdige ting ved alaskerne Portugal The Mans (PTM) fjerde album på like mange år: Nydelig miksing, en god forsanger, en og annen inspirert gitarsolo og en tettpakket, drøy halvtimes spilletid. Alt dette saboteres langt på vei av ett enkelt grovt feilsteg i arrangementene, nemlig at de fleste sangene inneholder allsang, ofte i fistel.

Ikke koring, altså; allsang. Allsang i studio har den snedige effekten at den eksplisitt inviterer lytteren til å synge med, om enn bare i hodet. Mange av deres indiepopbrødre og -søstre har brukt denne effekten med hell de siste åra, men i PTMs tilfelle presser allsangen bare lytteren mot å fokusere på det svakeste leddet i låtskrivingen deres, nemlig vokalmelodien. En svak vokalmelodi er aldri bra i en poplåt, men en svak vokalmelodi med et søkelys på seg er direkte drepende.