REDD BARNA: Det holder ikke med reaksjoner og gode holdninger for å hindre ekstremismen om å bre om seg etter Paris-terroren. Det er mulig med konkrete tiltak, blant annet i skoleverket. La oss pøse på med humanisme. Foto: Epa / Philipp von Ditfurth / Scanpix.
REDD BARNA: Det holder ikke med reaksjoner og gode holdninger for å hindre ekstremismen om å bre om seg etter Paris-terroren. Det er mulig med konkrete tiltak, blant annet i skoleverket. La oss pøse på med humanisme. Foto: Epa / Philipp von Ditfurth / Scanpix.Vis mer

Pøs på med humanisme

Presset fra ekstremister kan motarbeides i barnehagene og skolene, hvis vi tenker strategisk.

Kommentar

Så, hvordan skal vi egentlig unngå å «gjøre som terroristene vil»? Hvordan er det mulig å ha en egen agenda, ikke bare reagere på andres ødeleggende prosjekter?

Det er skapt et stort sinne i unge folk som er nørt oppunder av mørke krefter utenfra, og som det neppe lar seg gjøre å få bukt med. Men det kommer slektsledd etter dem, som det må være mulig å ruste til å stå imot når de verste skrekkscenarioene males opp.

Det er mulig å sette i gang med strategiske, praktiske tiltak for å motvirke fremmedhet. De som er ansvarlige for læreplaner og instrukser for ansatte i skoler og kanskje også barnehager bør sette seg ned og gå gjennom disse dokumentene, og finne ut hvordan de kan bidra til å skape fellesskap, som ikke har som mål at alle skal være enige, men at alle skal føle seg hjemme.

Det er mulig å få norsk og europeisk historie tidlig inn i undervisningen, så skolebarn kan få en forståelse for den og se på den som sin egen. Det er mulig å forklare og diskutere prosessene som gjør at vi har ytringsfrihet og likestilling. Det er mulig å la elevene besøke kirker, synagoger og moskeer, og selv se hva som skjer der inne. Og det er mulig å utvikle et gjennomtenkt pensum med mye skjønnlitteratur, og få elever til å kjenne på hvordan verden oppleves fra ulike ståsteder. La dem lære å se seg selv i andre, slik at de kanskje blir vanskeligere å forføre for dem som peker på andre og sier at der er fienden. For det kommer de til å oppleve at andre gjør, ikke minst hvis de kommer i kontakt med oppjagede ekkokamre der alt som skjer i verden blir bensin på ideologiske bål.

Ikke at vi skal sette i gang med nasjonalromantisk indoktrinering. Det handler om å skape fortrolighet, ikke ensporing. Det handler om å foregripe propagandaen unge vil bli utsatt for, og gjøre dem opplyste og robuste.

Filosofen Niccolò Machiavelli har fått et noe mørkt ettermæle. Men mye av det han skrev er relevant, blant annet insisteringen hans på at sivilisasjonen må opprettholdes, aktivt, av hver nye generasjon. Verden er et ustabilt sted der lite kan tas for gitt. Demokrati er ikke for latsabber. Den som synes et progressivt og liberalt tillitssamfunn er et godt sted å leve, må være bevisst på det og hegne om det.

«Things fall apart. The centre cannot hold.» Stemningen i verselinjene fra 1919, skrevet av William Butler Yeats, har vært mulig å kjenne igjen de siste dagene. «The ceremony of innocence is drowned.» Angrepene i Paris fører med seg en følelse av at noe rakner, av at det trygge og selvfølgelige blir utrygt. Men det finnes metoder for å stå imot. Det motsatte av forbrytelsene i Paris er humanisme. La oss pøse på med det.