POSTBUD ANNO 1953: Hvor lenge vil disse populære bindeleddene mellom avsender og mottaker finns i landskapet? Foto: NTB Scanpix
POSTBUD ANNO 1953: Hvor lenge vil disse populære bindeleddene mellom avsender og mottaker finns i landskapet? Foto: NTB ScanpixVis mer

Posten skal ikke fram

Trist å tenke på at 3000 postbud blir uten jobb.

Meninger

«Noen venter på ditt brev,» sang både Nora Brockstedt og Inger Jacobsen i sin tid, i en norsk oversettelse av jazzgitarkongen Charlie Christians «One Sweet Letter From You», utført av platedirektøren C.C. Bøyesen alias Charlie Bendow: «I ensomme stunder i fremmede havner/Sender han tankene hjem/Send ham et brev som du tenkte å gjøre/Brevet som aldri kom fram/Noen venter på ditt bre-e-e-v/Det er så lenge siden siste gang du skre-e-e-v/Noen venter på et sva-a-a-r/på siste brev han sendte hjem til mor og far.»

Men nå venter ingen på brev lenger. Derfor har Samferdselsdepartementet sendt ut et forslag på høring der det foreslås å redusere postombæringen til to og en halv (!) gang i uka. Dette for at posten, som enhver annen business, skal være «forretningsmessig forsvarlig», som det heter. Dermed vil rundt 3000 postbud bli arbeidsledige. Men det forsikres at disse vil bli tatt vare på i den forstand at overgangen til å ikke gå med posten skal bli så smidig som mulig. Dette vil bli ordnet ved at de pengene man sparer på å kutte ned på postombæringen vil bli brukt til å hjelpe postbudene som ikke lenger har jobb.

En kjent og kjær skikkelse forsvinner fra gatebildet. Jeg kan ikke tenke med mer trofaste, offentlige tjenestemenn og -kvinner enn disse rødkledde gledessprederne som i vår tid glir lydløst omkring i sine elektriske kjøretøy. Med et lystig lite smell slipper de posten ned i kassa, hilser til lua og utveksler noen tanker om vær og vind. Tanken på at 3000 av disse entusiastene skal bli sittende med hendene i fanget, er fryktelig trist.

Vi lever i en tid der «forretningsmessig forsvarlig» er mantraen i alle deler av samfunnslivet. Kapitalisme, som det også blir kalt. Posten er naturligvis ikke noe unntak. Frimerker er ikke hva de var, og færre og færre mennesker venter på ditt brev. Sirkelen er like ond her som i andre systemer. Jo sjeldnere postombæring, jo færre brev. På den andre siden sitter det kanskje ikke så mange i fremmede havner og lengter hjem, heller. Og ingen som står ved postkassa og savner dem.