Postkort fra Norge

Hvilke tanker, ideologier og forestillinger var mest levende her i landet ved forrige århundreskifte? Og hvordan var disse strømningene med på å skape vår nasjonale identitet slik den har artet seg de siste 100 årene? Det er noen av de spørsmålene man kan lete etter svar på i boka «Norge anno 1900 - Kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte», som nettopp er utkommet på Pax Forlag. Rikt og fargesterkt illustrert ved hjelp av samtidige postkort, i seg selv et viktig stykke kulturhistorie.

  • Den syntetiserende historieskrivningen har fått sin renessanse den siste tida, ikke minst i kjølvannet av Rune Slagstads monumentale bok om våre nasjonale strateger. Også den for øvrig utgitt på Pax. «Norge anno 1900» tilbyr riktignok i utgangspunktet en mer fragmentarisk historieframstilling, noe både emneinndelingen og de i alt 17 bidragsyterne har ansvaret for. Likevel er det fullt mulig å lese boka som et stykke oppsummerende mentalitetshistorie, der den spenner over de fleste humanistiske fagområder. Fra det allment idéhistoriske til det spesifikt faghistoriske - enten det nå gjelder hundehold, pedagogikk eller reiseliv.
  • For 100 år siden pågikk byggingen av den norske, nasjonale identiteten på sitt aller mest intense. Med røtter i romantikken, og med politisk selvstendighet som fremste kampsak, var den norske selvbevisstheten for alvor i ferd med å ta form. All sin vitalitet og frihetsstreben til tross - det norske selvbildet hadde også sine skyggesider. Ikke minst i form av en sentimental, ureflektert dyrkelse av det idealiserte bygdelivet. Her kan man finne mye av grunnlaget for den avvisende nasjonalsjåvinismen som i løpet av dette århundret har vist seg i så mange ulekre drakter.
  • Noe av det mest interessante ved dette fenomenet, som også bokas redaktør Bjarne Rognan påviser i sitt kapittel om reisendes møte med Norge, er i hvor liten grad dette selvbildet ble korrigert av utenforstående observatører. De første turistene hit til landet lette selv etter det eksotiske og naturmystiske, noe de både fant og fikk bekreftet i sitt møte med Norge. Dermed festet bildet av de tause og uspolerte nordmennene seg - folket som var seg selv nok. Den politiske utviklingen helt fram til våre dager har vist at svært mange av oss ikke har kommet lenger enn våre slektninger fra 1900.