Potensial for forbedring

Ingress

Meninger

Ikke bare i skisporet, men også i helsetilstand ligger Sveits en skilengde foran Norge. Det gjorde helsedirektør Bjørn Guldvog et poeng av under sin årlige gjennomgang av nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren i går. Mens Norge på 1960-tallet lå helt i tetsjiktet når det gjaldt forventet levealder, ligger vi nå bare på 10. plass blant OECD-land, 1,4 år bak Sveits som topper statistikken. Der er forventet levealder 82,8 år, mens tallet for Norge er 81,4. Det er ikke slik at levealderen synker. Den stiger uavlatelig, men ikke like raskt i Norge som i en del andre land. Faktisk ligger kriserammede land som Spania og Italia høyere enn Norge på statistikken.

Helsedirektoratets tall og statistikker gir først og fremst uttrykk for tendenser og langtidsvirkninger. Ikke minst gir tallene uttrykk for sammenhengen mellom levekår, sosial status og helse. Norge ligger fortsatt på topp på FNs levekårsindeks som viser hvor det er best å leve. Levekår handler om mer enn helse. Samtidig påvirkes helsa av en rekke forhold som ikke er direkte helserelatert. Helseminister Bent Høie kan utvilsomt gjennom sine forslag og handlinger påvirke nordmenns helse, men statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen betyr minst like mye.

Oppvekst, utdanning, inntekt og arbeidssituasjon har større innvirkning på helsetilstanden og forventet levealder enn antall leger. Folks helse varierer i stor grad med levevaner og sosial status. Eksempelvis er røyking mer utbredt blant folk med lav utdanning enn blant dem med høy utdanning. Motsatt er tilbøyeligheten til å være fysisk aktiv større blant rike og velutdannede enn blant dem med lavest inntekt og utdanning.

Slik har det vært i mange år. Faktisk er de sosiale helseforskjellene større i Norge enn i mange land det er naturlig å sammenlikne med. Det gjelder også forskjellene i selvopplevd helsetilstand. Der ligger Norge enda lenger bak tetlandene. Til tross for at det store flertall opplever å ha god helse, er det like fullt en økning i andelen som opplever helsa som dårlig eller meget dårlig. I sum viser Helsedirektoratets rapport at befolkningen har god helse og opplever den slik. Men det er bekymringsfullt at skoleungdom i stigende grad viser tegn på depresjon, at det er altfor mange narkomane som dør av overdoser og at 90000 voksne lider av sykelig fedme. Statistikken bør bli tvangslesning for styrende politikere. De bør merke seg betydningen av utjevning av levekår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook