KULTURMINISTER WIDVEY: Små institusjoner ble nesten ikke berørt av forrige kulturministers kulturløft. Nå må kunstnerøkonomien gjennomgås. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KULTURMINISTER WIDVEY: Små institusjoner ble nesten ikke berørt av forrige kulturministers kulturløft. Nå må kunstnerøkonomien gjennomgås. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Potensialet i små institusjoner

Kunstnerøkonomien må gjennomgås.

Meninger

I vinter kom rapporten som viser at kunstnerne tjener 9% mindre i 2013 enn i 2006. Billedkunstnere tjener i snitt 89 000 kroner årlig på kunsten sin.

Det er viktig at kunstneres økonomi blir gjennomgått, men synd at rapporten ikke tar hensyn til det økosystem kunstverden er, hvor hver del er avhengig av de andre for å fungere. Vi er forundret over at tanker rundt visningsstedenes rolle i langsiktig karrierrebygging for kunstnere nærmest er utelatt.

Så langt har små institusjoner, i likhet med kunstnerne, blitt minimalt berørt av Kulturløftet. Og etter at Kulturrådets innkjøpsordning forsvant og museenes innkjøpsbudsjett har gått ned, er salgspotensialet også svekket. En situasjon som selvsagt smitter over på andre kjøpere.

At slike institusjonener ofte finansieres gjennom dugnadsinnsats fra ansatte og mangel på honorarer til kunstnerne, er uholdbart og ineffektivt.

Det er meningsløst dersom den manglende finansieringen til produksjon, skulle medføre at kunstnerne selv må betale utgifter til vakthold, teknikere og markedsføring, eller at antall utstillinger må reduseres kraftig.

Enger-utvalget påpekte mangelen på produksjonmidler i Kulturutredningen 2014. I stortingsmeldingen for visuell kunst som kom i 2012, så også departementet behovet for en sterkere støtte til kunsthaller, kunstforeninger og kunstsentra på et kvalitativt grunnlag.

Den britiske kulturøkonomen Sarah Thelwall mener at innsikten om de små og mellomstore institusjonenes betydning for kunstens «økosystem» finnes internt, men at den virker fraværende hos kulturpolitikere.

Det er mye forskning på dette området for tiden og et av Thelwalls nøkkelord er «utsatt verdi» (deferred value). Det innebærer at den kunstneriske verdiskapningen kulturelt og økonomisk blir synliggjort lenge etter at et arbeid eller en utstilling har forlat organisasjonen som muliggjorde kunstnerens produksjon.

Den italienske kulturøkonomen Pier Luigi Sacco mener også at viktigheten av kultur i form av langsiktige strategier for konkurranseevnen fortsatt er undervurdert. Kulturens direkte og kanskje mer indirekte bidrag til økonomien i et postindustrielt samfunn kan ikke understrekes nok.

Her har Norge en unik mulighet til å bli et foregangsland og utvikle en kulturpolitikk basert på kulturell velstand, sosial utjevning, innovasjon, bærekraftig utvikling og livslang læring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook