Potent gubberock

Ulf Lundell - Uffe blant venner - satte et øredøvende punktum med en to timer lang fest i Frognerbadet i går kveld.

På ettermiddagen gjorde det unge svenske rockehåpet Håkan Hellström en strålende oppvisning i moderne blågul rock. Seint på kvelden kom gubbelaget på scenen, maestro Lundell og hans arbeidslag på seks mann. Sikkert ett av Skandinavias beste rock'n'roll-band, men tre gitarer m.m. danner en så massiv lydvegg - faktisk så kraftig at han blåste fire forsterkere. Nyansene må vike, selv om lyden er utmerket. På toppen av dette er Uffe sjefen over alle sjefer på scenen. Han har bare et ørlite problem: forutsigbarheten.

Fansen får nok det de vil ha, men midt i alt øset sniker ensformigheten seg uvilkårlig fram. Uffe blir tidvis kjedelig, ikke minst fordi de nyere låtene ikke holder helt mål. Jeg tar meg i å savne de gode, gamle, og helt til slutt kommer da også «Kär och galen», «(Oh la la) jag vill ha dej» og «67».

Ulf Lundell er så proff at han ikke leverer dårlige konserter, men vi har hørt ham mer spennende før. Kanskje han rett og slett er for lykkelig? Det kan være farlig, det...