PR-bransjens mørkemenn

SÅ LENGE PR-bransjen opptrer like lukket som en hermetikkboks, vil vi oppleve den som en gjeng med mørkemenn. Verken Norges største politiske partier eller flere av landets største bedrifter ønsker å bli assosiert med PR-byråer. Forrige uke skrev kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal i Dinamo en debattartikkel i Dagbladet om «Politikkens PR-moral». Bakgrunnen for Ringdals innlegg er en artikkel i Propaganda. Vi skrev at partiene på høyresiden sier nei til PR-kjøp frem mot valgkampen. Ringdal forsøkte å latterliggjøre Propagandas artikkel med følgende setning: «Det som imidlertid gjør dette oppslaget så intenst latterlig er den sjeldne hellige alliansen av enighet mellom en samlet politikerstand og en representant fra journalistikken». Denne påstanden kan ikke stå uimotsagt. Vi mener Ringdal og resten av bransjen må ta meldingen fra politikerne innover seg, i stedet for å skyte på budbringeren.

VÅR TESE VAR, akkurat som Ringdal skriver, at det er like vanlig å kjøpe PR-hjelp som å bruke advokat eller regnskapsfører. For faktisk ble også vi i Propaganda overrasket over politikernes totale avvisning av at de kjøpte PR-hjelp frem mot valgkampen. Så kan man jo spørre seg hvorfor politikerne ikke ønsker å bli assosiert med PR-byråer. Vår plan var derfor å lage en oversikt over hvilke PR-byråer som hjalp hvilke partier. Men denne planen ble endret av partienes svar. Ingen av de politiske partiene vi snakket med ønsket å innrømme at de kjøpte PR-tjenester. Vi ble nødt til å endre artikkelen, da tesen vår ikke holdt mål lenger. Det begraver Ringdals påstand om en «hellig enighet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klarest i avvisningen var Kristelig folkeparti. Der svarte generalsekretæren at kjøp av ekstern PR-byråhjelp svekket politikkens troverdighet. En mulig forklaring til hvorfor ingen ønsker å bli assosiert med PR-byråene, er at byråene fremstår som en usynlig hær - kall de gjerne mørkemenn. Årsaken er at byråene ikke vil fortelle hvem de jobber for, og de oppfordrer heller ikke kundene sine til å være åpne. For eksempel viste deg seg at Tine meierier gikk til PR-byrået JKL Oslo etter krisen tidligere i år. Først ønsket ikke Tine å innrømme at de kjøpte PR-hjelp overhodet, deretter innrømmet de motvillig at, ja, de gikk til et byrå, men ville ikke fortelle hvilket. Det var først etter at vi skrev saken om at Tine ikke ville fortelle hvilket byrå de gikk til, vi fikk vite hvem meierigiganten kjøpte tjenester av.

DET SYNES VI er merkelig informasjonsstrategi. Hvorfor oppfordrer ikke PR-byråer kundene om å være åpne om bruken av profesjonell komunikasjonshjelp? Hadde vi ringt til JKL Oslo, hadde vi fått følgende kommentar: «Vi uttaler oss aldri om eventuelle kunder.» Det hadde heller ikke vært mulig å få en bekreftelse eller benektelse på om Tine var kunde hos JKL Oslo. Denne hermetiske lukketheten skader PR-bransjen. Vi som er journalister blir naturlig nok skeptiske når vi oppdager at noen prøver å holde informasjon skjult. Når det er umulig å vite hva byråene jobber med, og hvem de jobber for, må bransjen finne seg i å mangle troverdighet i offentligheten. Bransjen argumenterer for lukketheten med at det kan ødelegge for bedriftenes konkurranseevne å være åpne om hvem de jobber for. Å si hvem man jobber for, trenger virkelig ikke ødelegge konkurranseevnen. Det er bare en paranoid bransje som kan hevde det. Bransjen mener også at det er opp til kunden å fortelle omverdenen om PR-tjenester. Vi mener det er dårlig informasjonsstrategi. God informasjonsstrategi er å oppfordre kunden til åpenhet om kjøp av kommunikasjonstjenester.

PROPAGANDA FORSØKER å ta PR-bransjen på alvor, men det de kommuniserer innad er ikke det samme som de kommuniserer utad. Og PR-bransjen her i landet ønsker foreløpig denne hemmelighetsfulle situasjonen. Slik er det ikke i land det er naturlig å sammenlikne oss med, som Sverige, Storbritannia og USA. Likevel har flere bransjefolk vi har snakket med, verken ønsker eller intensjoner om åpenhet. Og så lenge bransjen krever å få jobbe i det skjulte, vil vi oppfatte den som en gjeng mørkemenn.