PR-kjør om Nobelprisen

Nobelprisen er verdens suverent viktigste litterære pris, prestisjemessig og kommersielt. Forsøkene på å påvirke Svenska Akademiens avgjørelse spenner fra subtile kampanjer til åpenlyst PR-råkjør.

I 1999 avslørte Dagens Nyheter-journalisten Georg Cederskog hvordan Portugals handels- og turistkontor i Sverige drev en særdeles aktiv kampanje for José Saramago og Antsnio Lobo Antunes kandidaturer i 1997.

Portugiserne engasjerte PR-byrået Jerry Bergström AB i Stockholm, som samarbeidet med Portugals ambassade og Saramagos svenske forlag Wahlström & Widstrand. De hentet Saramago til Sverige, der han deltok på seminarer, foreleste på universitetet og fikk bred dekning i presse og TV. Samme år var Portugal temaland ved Bokmessa i Frankfurt, verdens viktigste i sitt slag. Også der ble Saramago kjørt fram, og PR-byrået «var behjelpelig» med å få nordiske journalister til Frankfurt.

Siden 1975

Det ble likevel ingen pris til Portugal i 1997. Kanskje ble PR-kjøret for åpenlyst, noe Saramago selv indirekte har antydet.

Men året etter fikk José Saramago Portugals første litterære nobelpris, til enorm feiring i hjemlandet. Lett begripelig, ettersom tidligere akademimedlem Lars Gyllensten kunne fortelle Dagens Nyheter at Portugals Sverige-ambassadør allerede i 1975 hadde tatt til ordet for at «tida var inne for en nobelpris». Året før hadde portugiserne kvittet seg med diktaturet, en nobelpris var viktig i bestrebelsene på å gjøre det unge demokratiet stuereint i det europeiske kulturfellesskapet.

Upåvirkelige?

Flere tidligere akademimedlemmer har bekreftet at trykket utenfra er stort, men bedyrer Akademien er upåvirkelig og utelukkende tar litterære hensyn. Ikke alle tror på det. Medlemmene lever ikke i et vakuum, mange av dem er forfattere - Kerstin Ekman, Per Wästberg, Lars Forsell, Birgitta Trotzig, Torgny Lindgren i år - og de deltar på konferanser, opplesninger og bokmesser over hele verden.

Ikke alltid er det like lett å skjelne mellom hva som på den ene siden er kollegiale tips og anbefalinger, på den andre ledd i bevisste kampanjer.

350 forslag

Rett til å foreslå nobelpriskandidater har: Medlemmer av Svenska Akademien og liknende institusjoner; litteratur- og språkprofessorer ved universiteter og høyskoler; tidligere prisvinnere og ledere for skjønnlitterære forfatterorganisasjoner. En egen nobelkomité bestående av fire-fem akademimedlemmer ber hvert år 600- 700 personer og organisasjoner om å foreslå priskandidater. Komiteen grovsorterer de vanligvis ca. 350 forslagene på ca. 200 forfattere. I april legges en liste på 15- 20 kandidater fram for akademiet, som i slutten av mai har skåret ned antallet til fem. Da begynner finlesningen av kandidatenes forfatterskap, og i løpet av noen høstuker faller avgjørelsen.

Det ser fint nok ut. Men når sjampanjekorkene spretter i ettermiddag, vet ingen om ikke også noen ansatte i et PR-byrå kan skåle med et: «Godt jobba!»

PORTUGISISK VINNER: José Saramago fikk Nobelprisen i litteratur i 1998, etter et massiv pr-kjør fra Portugals side året før.