ENDRET STRATEGI: «Da det gikk opp for ugjerningsmannen at ufølsomheten i retten ikke så bra ut i andres øyne, erklærte han at han fikk «mentale lidelser» hver dag når han kom «hjem», det vil si tilbake til Ila fengsel,» skriver kronikkforfatteren. Foto: Bjørn Langsem
ENDRET STRATEGI: «Da det gikk opp for ugjerningsmannen at ufølsomheten i retten ikke så bra ut i andres øyne, erklærte han at han fikk «mentale lidelser» hver dag når han kom «hjem», det vil si tilbake til Ila fengsel,» skriver kronikkforfatteren. Foto: Bjørn LangsemVis mer

PR-mannen Breivik

Vi har blitt kjent med ABB1 og ABB2, nå har han begynt forvandlingen til å bli ABB3.

«Å bygge en bevegelse er en salgsjobb,» skriver Anders Behring Breivik. I den eneste originale delen av manifestet, nemlig delen som handler om ham selv, er hovedbudskapet at en «ridderjustitiarius» både er en enmannshær og et enmannsmarkedsføringsbyrå. Enhver «motstandskjemper» må følgelig lære seg fundamentale prinsipper for salg og markedsføring. Massemorderens krig handler, med andre ord, først og fremst om image-skaping. Med skremmende følelseskulde kaller Breivik massakren den 22. juli en «markedsføringsoperasjon», som skulle sørge for maksimal distribusjon av hans eget storverk: manifestet.

I manifestet klager massemorderen over at hans åndsfrender alltid framstilles «uten sminke, med dårlig lyssetting, i uheldige positurer». Motstandsbevegelsen må innse at dersom de ikke kan selge sitt eget heroiske image, kommer de ingen vei. Derfor gir han detaljerte instruksjoner for forberedelser for foto shoots, som inkluderer nødvendigheten av å ta solarium, bruke sminke og ha med seg forskjellige antrekk til fotografen.

Gjerningsmannens fullstendige mangel på empati har imidlertid vist seg å være til ulempe for markedsføringsstrategien. Hans opptreden i rettssalen har gjort det klart at han ikke har evne til å forstå andres lidelser. Han forstår ikke engang at andre lider. Mens vi som hørte på vitner som beskrev forferdelige fysiske smerter og psykiske traumer, kjempet med tårene, fortrakk ikke massemorderen en mine. Han var betydelig mer interessert i mordtekniske detaljer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da det gikk opp for ugjerningsmannen at ufølsomheten i retten ikke så bra ut i andres øyne, erklærte han at han fikk «mentale lidelser» hver dag når han kom «hjem», det vil si tilbake til Ila fengsel. Det tror jeg ikke noe på. Jeg tror at Anders Behring Breivik først og fremst oppfatter seg selv som en PR-mann for saken sin.

Når han sier til psykiaterne Sørheim og Husby at han kan lese tankene deres, mener han ikke at han har overnaturlige telepatiske evner. Han mener rett og slett, som han selv sier, at han er en god selger. Det betyr at han kan lese dine innerste ønsker bedre enn du selv kan, og dermed manipulere deg effektivt til å «kjøpe» budskapet hans. Kontrasten mellom massemorderens tro på sine egne psykologiske evner og hans fullstendige mangel på evne til å forstå andres lidelser ville være komisk, om den ikke var så grusom.

Grunnen til at Breivik absolutt ville finnes tilregnelig har nettopp med markedsføringseffekten å gjøre. Alt dette legger han klart fram i manifestet. Etter en endt operasjon vil multikulturalistisk propaganda alltid forsøke å framstille en enmannscelle som en «tilfeldig irrelevant galning». Om morgenen den 22. juli 2011 hadde han nettopp sendt ut manifestet, der han skriver at arrestasjonen betydde begynnelsen på «propagandafasen». Derfor er det ikke forbausende at han sier til Sørheim og Husby at han oppfatter seg selv som en helt, en ridder og et menneske med for mye kjærlighet. Dette er en del av markedsføringsbudskapet som han nå satser på å spre via den psykiatriske rapporten.

Når Breivik forstår at han har feilberegnet sitt publikum, at psykiaterne har oppfattet slike grandiose uttalelser som «aparte, og til dels bisarre», endrer han image fra «ridderjustitiarius» til «fotsoldat». Dette er normal markedsføringslogikk: Om en kampanje virker mot sin hensikt, må en endre merkevarens image. Breivik er hyperoppmerksom på nødvendigheten av å presentere et ideologisk tiltrekkende image for media. Det er derfor svært sannsynlig at han bevisst gikk inn for å manipulere Aspaas og Tørrissen, som jo var hans siste sjanse.

Men vi skal vokte oss vel for å tro at hans første inkarnasjon, den skinnende ridderjustitiarius full av kjærlighet, som vi heretter kan kalle ABB1, er mer «ekte», mindre manipulerende, mindre image-orientert enn hans andre inkarnasjon, den enkle men tapre fotsoldat villig til å ofre alt for sitt folk, som vi nå kan kalle ABB2. Aspaas og Tørrissen tar ikke nødvendigvis feil når de sier at observanden ikke har «betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen».

Spørsmålet om Breivik «egentlig» er ABB1 eller ABB2 er dessuten for enkelt, for drapsmannen selv har for lengst begynt å forberede sin forvandling til ABB3. På rettssakens første dag korrigerte han dommer Wenche Arntzen, som ville ha det til at han var arbeidsledig. «Det stemmer ikke», sa massemorderen: «Jeg er skribent og jobber fra fengselet.» Nå hevder han at han vil begynne å studere statsvitenskap. ABB3 skal øyensynlig bli «motstandsbevegelsens» Gramsci, forfatteren som skriver bevegelsens klassiske verk i fengsel, den ensomme intellektuelle forfulgt av «kulturmarxistiske» makthavere.

Følg oss på Twitter

Dette er et utdrag av essayet «Markedslogikk og kulturkritikk: Om Breivik og ubehaget i den postmoderne kulturen», fra det nye nummeret av Samtiden som utgis neste torsdag.

Professor Toril Moi.
Professor Toril Moi. Vis mer