Praksis på Nesodden

DEBATTEN RUNDT

helseminister Dagfinn Høybråtens vegring mot å si fra hva han mener om homofiles adgang til hans menighet på Nesodden, har i liten grad satt lys på hans rolle som helseminister. Høybråten har som helseminister et ansvar det kan synes han ikke er seg bevisst.

Synet på homofili har i helsevesenet og spesielt i psykiatrien, gjennomgått store endringer de siste tiårene. Homofili regnes ikke som sykdom. Diagnosen ble fjernet i USA i 1973 og i Norge i 1977. Homofili sees som en normalvariant av den menneskelige seksualitet, og de ledende fagorganisasjonene tar avstand fra forsøk på å behandle homofili.

Det Høybråten tydeligvis ikke ser, i det uføre han er havnet i, er at det å være medlem av en menighet som utestenger homofile ikke er noe privatsak i rollen som helseminister. Hans vegring mot å ta avstand fra denne religiøse praksis gjør at det reises berettiget tvil om han ikke også deler det helsepolitiske syn på homofili som råder i disse kretser. Der betraktes homofili som sykdom, og man er tilhenger av at homofile skal behandles til å bli heterofile! Dette legitimeres ved å importere kristenkonservativt tankegods fra dagens USA, som noe «faglig». Det holder ikke at Høybråten nå kommer med formuleringer om at han ikke er mot homofile eller liknede politisk korrekte uttalelser. Han må gjøre rede for sitt faglige syn som helseminister.

1. Er han enig i begrunnelsene som ble gitt da homofilidiagnosen ble fjernet, det vil si at homofili ikke er noen psykiatrisk sykdom eller forstyrrelse?

2. Tar han klart avstand fra helsepersonells forsøk på å behandle homofile til å bli heterofile, og er han enig i Norsk Psykiatrisk Forenings vedtak fra 2000 om at slik terapi ikke har noen plass i helsevesenet?

3. Kan han se at han som helseminister ved å slutte seg til et miljø som ikke aksepterer homofile i Norge, kan så tvil om verdien av egen homofil identitet hos unge i en potensielt sårbar kommeut-fase? Kan han se at han skaper usikkerhet om Helse Norges syn på homofili generelt, og at dette kan gjøre homofile utrygge på hva slags holdninger de kan bli møtt med i helsevesenet?

SVARER HØYBRÅTEN

nei på ett eller flere av disse spørsmål blir han sikkert enda mer populær i sin menighet, men noen i Stortinget må fortelle ham at denne praksis ikke er forenlig verken faglig eller etisk med hans rolle som helseminister.