Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Praksissjokk for lærerspirer

SKOLE: Allmennlærerutdanningen har langt igjen før den blir en utdanning som gjør studentene trygge på det yrket de skal utøve. Dette ser ut til å være den eneste allment aksepterte sannheten i lærerdebatten som har rast etter de begredelige tallene fra PISA-undersøkelsen.

Dagens allmennlærerstudenter gjennomgår et fireårig studieløp. Av dette er fattige 4 prosent avsatt til å sette seg inn i opplæring av grunnleggende lese-, skrive- og matematikkferdigheter hos elevene. Med et omfang på 10 studiepoeng er denne grunnleggende opplæringen 1/3 så viktig som fagene pedagogikk, norsk og matematikk. Skal dette gjøre oss kompetente som lærere?

I løpet av 4 studieår er praksisopplæringen berammet til 20-22 uker. Til forskjell har førskolelærerutdanningen like mange uker fordelt på 3 år, mens sykepleierstudenter har halvparten av sin treårige utdanning knyttet opp mot praksis. Like lite som at en sykepleierstudent lærer sitt yrke på lesesalen kan en lærerstudent få innsikt i lærergjerningen innenfor utdanningsinstitusjonens fire vegger. Mange bruker betegnelsen «praksissjokk» på det å komme ut i skolen som nyutdannet lærer med en følelse av å ikke vite hva man kommer til.

Som representanter for dagens allmennlærerstudenter ønsker vi en 5-årig integrert masterutdanning. Vi ønsker oss en utdanning hvor teori henger sammen med praksis. Praksis må bli en større del av utdanningen, og praksisopplæringen må gi oss et realistisk bilde på den hverdagen som venter oss når vi skal stå på egne ben. Vi vil ikke bare lære utviklingen innenfor norsk skole og teser fremsatt av pedagoger og filosofer, vi vil i større grad lære hvordan vi skal gi våre kommende elever en levende og god fremstilling av den lærdom de skal bære med seg videre i livet. Hvordan kan en få lærere som ikke bare kan det de har lært i utdanningen, men også kan utvikle faget og skolen? Kvalitetsreformen i høgere utdanning har gitt oss mer oppfølging, men bare én av tre studenter reflekterer over den kunnskapen de tilegner seg. Vi som studenter skal ha en kritisk tilnærming til fagstoffet, og det sikrer en bl.a. ved å la oss delta i utviklingen av kunnskapen vi skal formidle. Høgskoler og universitet som utdanner lærere må involvere studenter i sine forskningsprosjekter.

Det er på tide å forflytte debatten om allmennlærerutdanning fra antallet år, til hvordan den kan få et innhold som gir oss det vi trenger for å bli den trygge, faglig sterke og profesjonelle læreren norske elever trenger. Vi vil ha kvalitet foran kvantitet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media