Praksissjokk for lærerspirer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKOLE: Allmennlærerutdanningen har langt igjen før den blir en utdanning som gjør studentene trygge på det yrket de skal utøve. Dette ser ut til å være den eneste allment aksepterte sannheten i lærerdebatten som har rast etter de begredelige tallene fra PISA-undersøkelsen.

Dagens allmennlærerstudenter gjennomgår et fireårig studieløp. Av dette er fattige 4 prosent avsatt til å sette seg inn i opplæring av grunnleggende lese-, skrive- og matematikkferdigheter hos elevene. Med et omfang på 10 studiepoeng er denne grunnleggende opplæringen 1/3 så viktig som fagene pedagogikk, norsk og matematikk. Skal dette gjøre oss kompetente som lærere?

I løpet av 4 studieår er praksisopplæringen berammet til 20-22 uker. Til forskjell har førskolelærerutdanningen like mange uker fordelt på 3 år, mens sykepleierstudenter har halvparten av sin treårige utdanning knyttet opp mot praksis. Like lite som at en sykepleierstudent lærer sitt yrke på lesesalen kan en lærerstudent få innsikt i lærergjerningen innenfor utdanningsinstitusjonens fire vegger. Mange bruker betegnelsen «praksissjokk» på det å komme ut i skolen som nyutdannet lærer med en følelse av å ikke vite hva man kommer til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer