Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Praktbok om kart

Forestillingen om verden har vært nær uforandret i 500 år.

BOK: Temaet for denne vakre og storslagne boka med verdenskart fra tida like før og etter Amerikas oppdagelse i 1492 og fram til det forrige århundret, er nettopp forestillingen om verden. To ting er slående - den ene er en likhet, den andre en forskjell. Det første verdenskartet som er gjengitt i boka er fra 1482, altså fra ti år før Amerika ble oppdaget, og det er forbausende hvor lite forstillingen om verden har endret seg og til nå.

Les Magasinet på netts reportasje om boken.

Les resten av ukas bokanmeldelser

Uforandret

Nå fins naturligvis ikke Amerika på dette kartet, men det er akkurat som om det er satt av plass til det ennå ikke oppdagede kontinentet. Middelhavet med Europa og Afrika er omtrent som vi ser det og Arabia, India og Kina er på plass. Det er nesten utrolig. Fra Waldseemüllers praktfulle hjerteformede verdenskart fra 1507 og til i dag er hele verden på plass.

Ingen utvikling

Nesten det samme kan sies om det portugisiske Cantino-planisfæren fra 1502, også det utrolig vakkert. Det er altså bare å slå fast at forestillingen om verden er så å si uforandret de siste 500 åra.

I den forstand kartene er representative for forestillingene om verden, kan det slås fast at på dette området har det ikke vært noen utvikling. Verdenskartet som referanseramme har så å si vært uforandret i 500 år.

Afrika synker

Den mest iøynefallende forskjellen er at Afrika ikke har blitt borte, men fjernere. Afrika er blitt noe annet i løpet av disse 500 åra. På kartene fra fjorten og femtenhundretallet var det ikke noe skille mellom Afrika og Europa, begge lå rundt Middelhavet som var lite, nærmest en liten innsjø og områden rundt var et nabolag.

På disse kartene virker det ikke som om Afrika var en del av Europa, men det skillet var ikke etablert. Afrika som for dagens europeere står for noe annet, gjorde ikke det den gangen, men var inkludert i en felles verden.

Dette tør være velkjent fra gresk og romersk historie. Den gangen var det folkestammene i nord som var barbarene, det er fristende å glemme den slags.

Havenes størrelse

At Afrika faller bort har naturligvis sammenheng med Amerikas oppdagelse, På kartene etter at Amerika ble kartene dreid, ikke mye men litt, men denne dreiningen var nok til både å gjøre Middelhavet større og det ble ikke lenger plassert i sentrum, Middelhavet ble mindre viktig, mer og mer var det Atlanterhavet, forbindelsen mellom den gamle og nye verden, som danner de utbrettede kartenes sentrum.

Dermed synker Afrika og det en gang kjente kan gjenoppstå som et eksotisk område.

DEMONSTRERTE SOVJETUNIONENS STØRRELSE: Sovjets kartmaker Sandor Rado kalte dette kartet "Den andre delingen av verden i 1919". Gjennom farge og projeksjon viste han Sovjets størrelse. Foto fra «Kartenes makt» av Ute Schneider

UVURDERLIG FOR NORDAMERIKANERNES NASJONALE IDENTITET: Kun ett eksemplar er bevart av dette kartet fra 1507. Teologen Martin Waldseemüller laget det, og han var den første som avbildet Nord- og Sør-Amerika som selvstendige elementer. Foto fra «Kartenes makt» av Ute Schneider

LES OGSÅ:

JERUSALEM I SENTRUM: Middelalderens kart ble gjerne laget ut fra et religiøst verdensbilde, og de kristne munkene tegnet Jerusalem i sentrum, som på dette kartet laget i London.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media