Anmeldelse: «Fossene i Norge» av Jens Fredrik Nystad

Praktfull bok om Norges stolthet

Fossene er Norge på sitt beste og vakreste. Endelig har de fått sin egen bok.

KLEIVAFOSSEN: Turister på vei opp til Briksdalsbreen får et friskt møte med denne fossen, som omtales i boka til Jens Fredrik Nystad. Foto: FRA BOKA / JENS FREDRIK NYSTAD
KLEIVAFOSSEN: Turister på vei opp til Briksdalsbreen får et friskt møte med denne fossen, som omtales i boka til Jens Fredrik Nystad. Foto: FRA BOKA / JENS FREDRIK NYSTAD Vis mer
Publisert

Knapt noe naturfenomen representer Norge bedre enn fossefallet. Det som begynner som en stille krusning ved vannskillet inne på fjellvidda, og siden siger det sakte sammen til små bekkefar som så samles i en stadig større elv, en ordentlig elv som styrter utfor fjellsiden, ned i fjorden og ut i havet.

Det er Norge, det. Norge på sitt beste og vakreste. Et symbol på kraft, skjønnhet og renhet; det er verdier vi trenger å ta vare på, verdier vi må ta med oss inn i det grønne skiftet.

Endelig har vi fått ei bok som beskriver innpå 150 av de fineste fossene i landet, fra Skibotn i nord til Setesdal i sør, presentert av en kjenner og kjentmann, samfunnsgeografen Jens Fredrik Nystad.

Eventyr og sagn

Boka begynner med et blikk tilbake i historien, til fossene i sagn, eventyr og folketro. Vi ble både skremt og tiltrukket av de mektige vannfallene, og ga dem navn deretter: Hulderfossen eller Helvetesfossen, kalte vi dem. Ærefrykt og undring avspeiler seg i navn som Helligfossen eller Vøringen; det sto respekt eller vørdnad av den. Vøringsfossen er trolig Norges mest kjente foss, og avgjort den som får flest besøk.

I fjor sto en spektakulær gangbru ferdig over fossen som stuper 185 meter fra Hardangervidda ned i den trange og trolske Måbødalen. Tusenvis av turister stopper ved Fossli Hotel, for å gå helt inn til foten av fossen. Vel å merke dersom det er sommer og Sima Kraftverk lar de avtalte 12 kubikkmeter per sekund strømme fritt.

Ny teknologi

Kampen mellom utbyggere og naturvernere er ikke over med Mardøla og Alta, selv om statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale 2001 vil bli husket for sitt løfte om at «vi nå er kommet dit hen at nye store vannkraftutbygginger i Norge er over».

MARDALSFOSSEN: Den majestetiske fossen er nesten tørrlagt etter utbyggingen av Mardøla, bortsett fra i turistsesongen, mellom 20. juni til 20. august. Foto: FRA BOKA / Jens Fredrik Nystad
MARDALSFOSSEN: Den majestetiske fossen er nesten tørrlagt etter utbyggingen av Mardøla, bortsett fra i turistsesongen, mellom 20. juni til 20. august. Foto: FRA BOKA / Jens Fredrik Nystad Vis mer

Ny teknologi gjør det mulig å utvinne mer kraft fra eksisterende anlegg, men har samtidig ført til tørrlegging av mindre vassdrag som kryper under konsesjonsgrensa. Nystad minner i sin bok om at om at flere hundre søknader om utbygging av småkraftverk ligger til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er anslått at hele 4600 minikraftverk er mulig å bygge ut i Norge. Dersom alle skulle bli realisert, «ville tapet av natur bli enormt», advarer forfatteren.

En samfunnsgeograf er utdannet nettopp for å forstå utformingen av samfunnet i samspill med natur og miljø. Vi bør lytte til Nystad.

Men framfor alt, nå som det er ferietid, bør vi glede oss over de tre firedeler av boka som er som er viet fossene i tekst, kart og bilder. Du får opplysninger om total fallhøyde, høyde i fritt fall og til og med koordinater og detaljert beskrivelse av hvordan du finner fram til fossen, steg for steg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer