IKKE KONTROLL: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ingen kontrollfunksjon overfor kongehuset, slik det enkelte ganger kan fremstå i Dagbladet, skriver Jan Tore Sanner. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
IKKE KONTROLL: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ingen kontrollfunksjon overfor kongehuset, slik det enkelte ganger kan fremstå i Dagbladet, skriver Jan Tore Sanner. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer

Debatt: Kongehuset

Praktisk at kongens egne ansatte hjelper til der de kan

Vi skal selvsagt ha debatt om både monarki og bevilgninger til kongehuset. Men kritikken må bygge på fakta og en korrekt beskrivelse av virkeligheten.

Meninger
SVARER: Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister.
SVARER: Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister. Vis mer

For 2017 foreslår regjeringen å overføre rundt 248 millioner kroner til kongehuset. I Norge har vi en ryddig og gjennomsiktig oversikt over hvordan pengene bevilges og brukes. Siden 2002 er det hvert år gitt en samlet oversikt over bevilgningen til kongelige formål i departementets budsjettproposisjon.

Unntaket er bevilgningene til politiet, som er unntatt av sikkerhetshensyn. For 2017 har departementet gjort overføringene til kongehuset enda tydeligere. At det skal bevilges penger til kongehuset er fastslått i Grunnloven, og de 248 millioner kronene er inndelt i noen hovedstolper.

Den klart største delen er penger til Det kongelige hoff, i tillegg kommer apanasje til kongeparet på 11,5 millioner kroner og apanasje til kronprinsparet på 9,5 millioner kroner.

Det kongelige hoff er H.M. Kongen sitt eget organ, som angitt i Grunnloven § 24. Hoffets primære oppgave er å understøtte H.M. Kongen og kongefamilien 365 dager i året. Hoffet er ikke en statlig etat eller et direktorat underlagt departementet.

Regjeringen har selvsagt ingen instruksjonsmyndighet overfor Det kongelige hoff. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har altså ingen kontrollfunksjon overfor kongehuset, slik det enkelte ganger kan fremstå i Dagbladet.

Åpenhet og tydelighet er viktig. Vi kan alltid bli bedre, og vi legger stor vekt på det i utarbeidelse av budsjettforslag og budsjett-tekster til Stortinget. I budsjettposten til hoffet er det nå presisert at den dekker lønnsmidler til de som utfører drifts- og mindre vedlikeholdsoppgaver ved konge- og kronprinsparets private eiendommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet skriver i en kommentar 5. oktober at hoffets lønnskostnader kun skal dekke arbeider ved de statlige kongelige eiendommene. Dette er en misforståelse fra avisens side. Slik har det aldri vært, og det har heller aldri stått i noen proposisjon.

Derimot har det stått at bevilgningen til hoffet «skal også dekke» noe arbeider ved de statlige kongelige eiendommene, i tillegg til hoffets andre oppgaver for kongen.

Dette var en følge av omfattende endringer som ble gjort i bevilgningene til kongehuset i 2002.

I Dagbladets reportasjer har det fremkommet at ansatte ved hoffet har «raket tang på kongeparets strender og plukket kongler på plenen».

Hoffet er kongens organisasjon 365 dager i året uansett om kongen er på en privat eller statlig eiendom.

Sikkerheten til kongefamilien er viktig. Alle som skal utføre arbeider på kongens eiendommer må sikkerhetsklareres og følges på eiendommene. Det er derfor både kostnadsbesparende og praktisk at kongens egne ansatte hjelper til der de kan, for eksempel med mindre vedlikeholdsoppgaver. På større prosjekter leies det inn fagfolk som dekkes av egne midler. Det gjelder også investeringer i privat eiendom.

Jeg har tillit til at kongen forvalter bevilgningene til hoffet på en klok måte og praktiserer et fornuftig skille mellom bruk av egne midler og hoffets midler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook