IGNORERT: Hamas' forslag til en langvarig våpenhvileperiode hvor grensene overvåkes av internasjonale observatører har blitt ignorert av Israel, skriver forfatteren. Bildet er fra Hamas' 25-årsmarkering i 2012. Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB Scanpix
IGNORERT: Hamas' forslag til en langvarig våpenhvileperiode hvor grensene overvåkes av internasjonale observatører har blitt ignorert av Israel, skriver forfatteren. Bildet er fra Hamas' 25-årsmarkering i 2012. Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB ScanpixVis mer

Praktisk fred i Palestina

Hamas nekter å løse konfliktene med Israel i ett jafs. Langsiktigheten koster palestinerne liv.

Meninger

Helt siden Hamas ble opprettet i 1987 har bevegelsen hatt en lite kjent oppskrift for løsning på konflikten med Israel, en slags praktisk fred som mellom Taiwan og Kina. Heller enn at alle spørsmål løses i ett jafs, foreslår bevegelsen en langvarig periode med våpenhvile.

Perioden kan være på fra ti år og opp til en generasjon. Etter denne perioden kan våpenhvilen forlenges, men partene kan også bli enige om en endelig fredsavtale. Hudna kalles denne formen for langvarig våpenhvile og har sin bakgrunn i historisk, islamsk konfliktløsning. En langvarig våpenhvile vil kunne skape tillit over tid mellom partene, som dermed etter hudna-perioden kan inngå en endelig fred og forsoning, sulha.

Allerede i 1988 holdt Mahmoud Zahar, en av Hamas? stiftere i Gaza, et hemmelig møte med Israels nåværende president, Shimon Peres, der Zahar skisserte forslaget om en langvarig våpenhvile. Siden har Hamas gjentatte ganger fremmet forslaget.

Hamas' tidligere leder, Sheikh Ahmed Yassin, diskuterte det med israelske etterretningsoffiserer mens han satt fengslet i 1994 - mens dagens Hamas-leder Khaled Mishal blant annet har presentert det til tidligere amerikansk president Jimmy Carter.

Det konkrete innholdet i forslaget om hudna er lite komplisert: Det innebærer en tostatsløsning hvor Israel trekker seg tilbake fra områdene okkupert i 1967, og hvor partene avstår fra krigshandlinger. Internasjonale observatører overvåker grensene og at partene overholder våpenhvilen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved at våpenhvilen er midlertidig kan det øyensynlig mest vanskelige spørsmålet mellom Israel og palestinerne, flyktningspørsmålet, holdes utenfor. Flyktningspørsmålet kan være del av den endelig avtalen, men ikke av hudnaen - hudnaen er en praktisk fred, hvor partene kan modnes over tid til også å bli enige om flyktningene.

Hudnaen har vært gjenstand for inngående diskusjoner innad i Hamas, inkludert i eksil. Hamas i Libanon aksepterer forslaget, men liker det ikke, fortalte Hamas´ leder i Libanon, Ali Baraka, i et intervju med undertegnede i 2010. I de okkuperte områdene er støtten sterkere.

«Vi har tro på at en langvarig hudna er en rimelig løsning som ville gjøre slutt på all militær aktivitet hvis 1967 grensene ble godtatt», sa Saleh Bardaweel, Hamas-talsmann i Gaza til Are Hovdenak i 2007, samtidig som Bardaweel uttalte at «kanskje neste generasjon vil anerkjenne den andre parten» - med andre ord, anerkjenne Israel.

Andre, som Hamas? leder på Vestbredden, Hassan Yousef, har uttalt at hudnaen kan forlenges i det uendelige.

Israel har ikke svart offisielt på Hamas? forslag om hudna. Men israelske kommentatorer har avvist det som taktikk, der militante grupper i skjul kan bygge opp sin militære styrke for så å gjenoppta kampen mot Israel, som de ikke anerkjenner.

Hamas' ideer om våpenhvile var heller ikke inkludert i forslaget til våpenhvile som Egypt la fram den 15. juli. I det egyptiske forslaget het det at fiendtlige handlinger skulle stoppes fra begge parter, og at grensene til Gaza skulle åpnes for både mennesker og varer. Detaljer skulle utarbeides senere. Israel godtok straks avtalen, og advarte samtidig at dersom ikke Hamas godtok den ville de invadere Gaza med bakkestyrker.

Hamas lærte om våpenhvileforslaget gjennom media. De var ikke blitt konsultert på forhånd. Forslaget var likt våpenhvileavtalen som avsluttet mini-krigen mellom Hamas og Israel i 2012, også da het det at blokaden av Gaza skulle oppheves og grensene åpnes. Men i ettertid forble Gazas grenser stengt.

En identisk avtale var derfor verdiløs for Hamas uten at mekanismer for iverksetting av avtalen var blitt presisert. Måten den ble presentert på, som et ultimatum, der Hamas hadde grunn til å tro at Israel var blitt konsultert men ikke dem selv, kan også ha bidratt til Hamas' avvisning.

Det kan også tenkes at Hamas så på seg selv som såpass godt militært forberedt at de anså at de selv ville kunne komme bedre ut av en bakkeinvasjon enn Israel i nasjonal og internasjonal opinion, til tross for tapstallene palestinerne ville bli påført.

Det er like fullt verdt å merke seg at Hamas samtidig som de avviste det egyptiske forslaget framsatte sitt eget utkast til våpenhvile, sammen med Islamsk hellig krig i Gaza.

Forslaget er lite propagandistisk, og i hovedsak konsentrert om økonomiske forhold: Opprettelse av et elektrisitetsverk for Gaza, tilgang på jordbruksarealer nær grensene, utvidelse av fiskerisonene, rekonstruering av flyplassen i Gaza og bygging av en havn - under internasjonal overvåking.

Hamas krever også at Israel ikke blander seg i den palestinske forsoningsprosessen noe som innebærer at også sivile Hamas-ansatte skal kunne lønnes gjennom internasjonale bistandsmidler. Videre krevde Hamas at fangene som ble løslatt som del av fangeutvekslingen i 2011 mot den israelske soldaten Gilad Shalit - som Israel i strid med Shalit-avtalen re-arresterte etter 23 juni, igjen blir satt fri.

Men det er særlig ett punkt som er oppsiktsvekkende i forslaget: Hamas og Islamsk jihad foreslår en våpenhvileperiode på så lenge som ti år, hvor grensene overvåkes av internasjonale observatører.

Fredsforhandlingene mellom Israel og PLO har mislyktes. 20 år med forhandlinger har ført til at antallet bosettere på Vestbredden har blitt tredoblet, noe som sender et dystert signal om Israels intensjoner med forhandlingene. Hvis de ønsker en tostatsløsning, hvorfor befolker de da Vestbredden med bosettere?

Samtidig har Israel og Hamas og militante grupper i Gaza vært involvert i tre kriger på seks år. Dette har traumatisert befolkningen både i Israel og i Gaza, og drept et uforholdsmessig stort antall uskyldige palestinske sivile i Gaza. Disse gjentatte mini-krigene viser at de tidligere inngåtte våpenhvileavtalene har vært lite verdt. Å inngå en lignende våpenhvile nå virker derfor lite fremtidsrettet. Spørsmålet er da, hva hvis Hamas ble tatt på alvor?

Hvis tidligere israelsk-palestinske forhandlinger og Gaza-Israel våpenhvileavtaler har vært fiaskoer, hvorfor ikke åpne for å forhandle om en langvarig våpenhvileavtale, en praktisk fred, ønsket av Hamas selv?

- Dag Henrik Tuastad er aktuell med boken «Palestinske utfordringer» (Cappelen Damm).

Lik Dagbladet Meninger på Facebook