Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Praktverk om elendighet

Alle skriver om været, men noen skriver bedre enn andre.

BOK: Miljøinteressen kommer og går. I åra framover kan vi forvente at den dukker opp noe hyppigere, siden det er ventet noe mer omskiftelig vær. Solrekord den ene sommeren, regnrekord året etter, flom og tørke rett som det er. Noe som naturlig nok gjør oss forvirret.

Oppi dette uoversiktlige og trendaktige er det beroligende å ha noe stabilt og forutsigbart. Vi har Steinar Lem i Framtiden i våre hender. Og vi har Ole Mathismoen, Norges fremste miljøjournalist.

Viktig

I årevis har Ole Mathismoen skrevet sindige, men insisterende artikler om klimaspørsmål i Aftenposten. Ofte har han fått en kvart notis til å dekke en afrikansk tørkekatastrofe, men det siste året har avisa skjøvet ham i forgrunnen som sin ekspert på området «alle» er interessert i, takket være Al Gore og Siri Kalvig.

Det relativt nystartede forlaget Font har åpenbart nese for trender i tiden, så i et uortodokst samarbeid med Mathismoens arbeidsgiver Aftenposten, har de utgitt den påkostede boka «Klima. Hva skjer?» Et viktig verk, mente Aftenpostens anmelder: «Innbydende og velskrevet».

Oppslagsverk

Det er det. Innbydende, velskrevet og viktig. Ikke akkurat et fyrverkeri av rebelske påstander, dristige tolkninger og spenstige ordsammensetninger, men oversiktlig og oppdatert om alt fra ekstremvær og drivhuseffekt til økosystemet og klimaflyktninger. Verket kan leses fra A til Å, men da må leseren være innstilt på en del gjentakelser.

Kanskje bør skoleelever gå rett på det kapitlet de er mest interessert i, for eksempel spørsmålet om hvor mange av verdens øyer som vil forsvinne om 50 år (kap. 5), mens bestemor kan søke svar på det hun er mest opptatt i siste kapittel, nemlig om det kommer til å bli mer eller mindre regn i Bergen framover.

Andre kan nyte det rike billedtilfanget gjennom hele boka. Både forlag og forfatter (og kanskje avisa Aftenposten) har gjort en framifrå jobb med designet. Her er det mye snacks for den som liker skrifttyper i ulike farger og størrelser og stiler. Det eneste som fortoner seg som noe irriterende, er at noen har utstyrt hver rammesak med informasjonen «rammesak» og hver forklarende grafikk med «forklarende grafikk». Skulle tro det var en etterlevning fra korrekturen. Hva annet kan et «illustrerende bilde» være enn et illustrerende bilde?

Hvis leserne først skal mates med pinsett, hvorfor står det ikke «brødtekst» over brødteksten, «tittel» over tittelen? Distraherende, men bagateller, tross alt. Det er klodens framtid som står på spill.

Best i Norge

Boka bæres ikke av en rød tråd, men den gjennomsyres av en tydelig moral: Det må handles, og det må handles nå, hvis ikke går det riktig ubra. Den kjøper vi. Men det er likevel et påtakelig faktum at miljølitteratur nesten alltid handler om framtida og nesten alltid ledsages av en advarsel, som om ikke forfatterne stoler på at dokumentasjon fra den nære fortid er i stand til å skremme leserne til handling. I hvert fall gjelder det norske bøker om temaet de siste 30 åra.

Men dette kan skyldes at Norge er dommedagens Noahs ark. Forskere har konkludert med at Norge vil være blant de beste landene å oppholde seg i om 50 år dersom de verste klimascenariene slår til. Deler av Norge vil faktisk bli mer komfortabelt å bo i enn i dag. Hvorfor skal vi forandre vårt levesett da? Ole Mathismoen kan overbevise deg om hvorfor. Kortversjonen er denne: Fordi du ikke er en egoist.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media