Pratsom og intelligent

Hamlet-drama med hund i Ophelias rolle.

BOK: Det skal godt gjøres å lage en usentimental roman om en stum gutts forhold til sin trofaste hund. Spesielt i Amerika, der sentimentalitet ofte forveksles med følsomhet. IT-mannen David Wreblowski har klart det i sin suksessdebut, som det skal ha tatt ham ti år å skrive. Det er en generasjonsroman lagt til en kennel i Wisconsin. Det er også en oppvekstroman – og et kjærlighetsdrama der hunden Almondine spiller rollen som den tragiske heltinne.

Skjebnedrama

Edgar Sawtelle er født med en særegenhet. Han kan høre, men er ikke i stand til å få fram en lyd. Han utvikler et tegnspråk som bare moren, faren og de særegne «Sawtellehundene» forstår. Bestefaren grunnla kennelen, ut fra en helt egen teori om hundeavl og dressur, der hundene avles fram til både å kunne tenke, ta avgjørelser og snakke sitt eget språk Wroblewski selv henviser både til «Romeo og Julie», Hamlet og Mowgli i denne boka: Faren til Edgar dør plutselig, Edgars psykopatiske onkel flytter inn, sjarmerer moren og delvis også Almondine. Edgars avdøde far viser seg for Edgar med kryptiske beskjeder om hevn. Alt i en bok som ender som et skjebnedrama.

Originalt

Historien om Edgar Sawtelle er John Irving-aktig frodig, dramatisk og intelligent. Den har et originalt skiftende perspektiv der vi også ser verden gjennom Almondine. Ved siden av å være et vakkert portrett av Edgar, er den et psykologisk dypdykk i den mangfoldige menneske- og hundenaturen. Jeg får likevel ikke det helt store kicket. Boka blir vel pratsom etter min smak.