Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Predator

Kjedelig og uspennende Scarpetta

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Jeg avsluttet fjorårets Patricia Cornwell-anmeldelse med spørsmålet: Hva med å heller gi oss en av de mange gode krimforfatterne som ikke velsignes med oversettelse? Spørsmålet kan med rette gjentas i år, for Cornwells univers har verken blitt mer tiltalende eller spennende, og antallet forfattere som fortjener mer oppmerksomhet enn henne bare stiger og stiger. Sannheten er dessverre at Cornwell-bøkene er bestselgere, og i skrivende stund ligger hun øverst på New York Times\' prestisjeliste med sin nyeste bok. Seriemord I «Predator» handler det fortsatt om rettsmedisiner/konsulent Kay Scarpetta og hennes disipler - drapsetterforskeren Pete Marino, niesen og sikkerhetseksperten Lucy og rettspsykologen Benton Wesley. I Cornwells virkelighetsfjerne univers driver denne kvartetten sin egen, helt uavhengige etterforskning av noe som kan være seriemord, uten at offentlige autoriteter stiller spørsmål ved virksomheten deres. Åstedet er Miami, etter at Scarpetta flyttet sørover for å starte som privat konsulent innen rettsmedisin. Hun er dyktig og kunnskapsrik likspretter, bevares, og hun finner alltid den lille detaljen som andre overser. Men av en eller annen grunn er de fleste seriemordere i USA ute etter henne - alternativt noen i hennes nærmeste omgangskrets - og det er et annet punkt som gjør de mange Scarpetta-bøkene (dette er den trettende på norsk) så lite troverdige. Gjennomanalysert Den tredje innsigelsen mot «Predator» er at Cornwells skrivestil overlater lite til fantasien, alt blir bokstavelig talt dissekert og gjennomanalysert så nøye at eventuelle overraskelser blir fanget opp og uskadeliggjort tidlig i teksten. Det man sitter igjen med, er en bok hvor det er rikelig med medisinske faguttrykk og lite av det man forventer i en spenningsroman. Resultatet er uansett dørgende uinteressant og - verst av alt - kjedelig.