President som 2. fiolinist

Uansett hvem som vinner presidentvalget i Iran, vil det være landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, som bestemmer, skriver Jan-Erik Smilden.

VALG I IRAN:  Ayatolla Ali Khamenei kontrollerer alt i Iran - de væpnende styrker, etterretningstjenestene, utenrikspolitikken, statlige medier og den økonomiske politikken - uansett hvem som vinner morgendagens valg. Foto: AP / NTB Scanpix
VALG I IRAN: Ayatolla Ali Khamenei kontrollerer alt i Iran - de væpnende styrker, etterretningstjenestene, utenrikspolitikken, statlige medier og den økonomiske politikken - uansett hvem som vinner morgendagens valg. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

DE VAR OVER 680, men er nå bare seks. Å bli godtatt som presidentkandidat av Irans konservative, kompromissløse og egenrådige vokterråd er en vanskelig sak, som bamsefar sa i boka «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» da sønnen Brumlemann forsvant.
Det er mye brumling i Iran foran morgendagens første omgang av presidentvalget. Men velgere som ikke er tilhengere av det islamistiske regimet, har denne gang ingen valgkandidat å samle seg om eller gå ut i gatene for. Så det får vel bli med klagingen og kanskje noen tilløp til demonstrasjoner blant en opposisjon som er vel vitende om at det meste nok blir som før - og at vondt trolig vil gå fra vondt til verre økonomisk sett.

AV DE SEKS gjenværende kandidatene, er det bare én, Hassan Rouhani, som kan sies å være en smule moderat, og han vil nok få mange av de opposisjonelles stemmer. Han har som tidligere leder av det nasjonale sikkerhetsrådet vært landets leder i de internasjonale forhandlingene om Irans atomvåpenprogram og sagt i valgkampen at han er for å bedre forholdet til Vesten. Men noen reformator er han ikke, og selv om han så hadde vært, hadde ikke mye forandret seg i Iran om han sensasjonelt skulle vinne valget.

FOR DET ER Den øverste leder, Ali Khamenei, som tok over roret etter ayatolla Khomeini, som bestemmer. Khamenei har kontroll over de væpnede styrker, etterretningstjenestene, utenrikspolitikken, statlige medier og har den avgjørende stemme i økonomiske spørsmål. Med sine tentakler har han grepet makta over hele Iran og landets befolkning, som forgjengeren gjorde.
Iran ynder å kalle seg et demokrati, blant annet fordi landet avholder presidentvalg. Første valgomgang avholdes i morgen. Hvis ingen av kandidatene får over femti prosent, blir det en ny runde. Men hva så?

LA OSS FØRST se på utenrikspolitikken. Ali Khamenei støtter Irans atompolitikk fullt ut og enten målet er å utvikle atomvåpen eller ikke, er det liten grunn til å vente framgang i de internasjonale atomforhandlingene. At utvikling av Irans atomprogram er det eneste som nesten samler hele landet, er en annen sak. Men det handler om innblanding utenfra, ikke om å produsere atomvåpen.
Men i Syria-spørsmålet er det stor splittelse, og dette har ikke minst med elendig økonomi å gjøre. Tross den økonomiske situasjonen spytter iranerne inn milliarder av kroner for å holde diktator Bashar Assad ved makta og øker sine militærleveranser, både til Assad og hans allierte, den sjiamuslimske Hizbollah-militsen fra Libanon. Ingen tror det blir noen endring i Syria-politikken, uansett hvem som blir president. Grunnen er ikke bare at Khamenei støtter den syriske diktatoren, men at Assads fall vil kunne svekke Irans innflytelse i Midtøsten kraftig. Og er det noe regimet i Teheran er svært opptatt av, er det hegemoni. Kanskje frykter Khamenei også at han sjøl etter hvert vil gå med i dragsuget om hans våpenbror i Damaskus blir styrtet.

INNENRIKSPOLITISK er økonomien den viktigste saken for mange av velgerne. Inflasjonen er på minst 32 prosent, arbeidsløsheten økende, verdien av landets valuta, rialen, er halvert på ett år, det samme er oljeeksporten. Og selv om presidenten faktisk har en del makt når det gjelder økonomien, er det et faktum at de internasjonale sanksjonene mot Iran først og fremst er årsaken til de elendige forholdene. Det kan ikke en president gjøre noe med, så lenge iranske myndigheter forblir en pariakaste i store deler av verden. Noen iranere setter sin litt til Teherans borgermester Bagher Ghalibaf, som kanskje kan gjøre noe med den omfattende korrupsjonen og de økonomiske mislighetene som har florert under president Mahmoud Ahmadinejads åtteårige styre. Det vil imidlertid ikke være nok, så lenge de internasjonale sanksjonene fortsetter.

50 MILLIONER iranere kan gå til valgurnene i morgen. Meningsmålinger tyder på at valgdeltakelsen bare vil bli rundt 50 prosent, den laveste siden revolusjonen i 1979.
Det er de fattige og middelklassen som først og fremst bærer byrdene av Irans økonomiske forfall. Likevel vil de fleste fattige støtte en av ayatolla Khameneis kandidater. For mange går religionen framfor økonomien. Noen synes kanskje dette er litt underlig, men det er vel som de ortodokse katolikkene sier; det venter et bedre liv i paradis.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.