TØFFE TAK: Filippinenes president Rodrigo Duterte tør der andre tier.  FOTO: REUTERS/Lean Daval Jr./Scanpix
TØFFE TAK: Filippinenes president Rodrigo Duterte tør der andre tier.  FOTO: REUTERS/Lean Daval Jr./ScanpixVis mer

Presidenten fra rennesteinen

Hans valgløfte var å feite opp fiskene i hovedstadens havnebasseng med 100 000 henrettede forbrytere. Som president truer han med å melde landet ut av FN. Velkommen til det 21. århundre.

Kommentar

Vulgær populisme blandet med radikal aksjonisme. Har vi sett det før? Ja, mange ganger. Nå sist i det amerikanske presidentvalget. Nå vet vi jo ikke hva Trump faktisk vil gjøre hvis han skulle bli president. Men hans program er en del av en tidsånd av anti-establishment og autoritære holdninger som brer om seg. Det handler i denne omgang om Filippinenes nye president Rodrigo Duterte (71). La oss kalle det rennesteinspopulisme.

Duterte ble valgt til president i juni i år, med valgløfte om å knuse kriminaliteten og korrupsjonen i løpet av et halv år. Det betyr at det dypt kristne landet Filippinene skal kunne feire jul som et renset paradis.

Men sånn går det neppe. Om ikke annet, så fordi Dutertes program bygger på en tvilsom kristen etikk, der han blant annet oppfordrer folk til å drepe narkomane. Hans metode er en dramatisk brutalisering av samfunnet. Politiet har utvidete fullmakter, og et slags borgervern opererer - med regjeringens støtte - som dødsskvadroner for å ta stanse narkolangere og narkomane. Duterte fortsetter - og intensiverer - arbeidet han gjorde som borgermester i byen Davao, sør i landet. Der er han kjent under kallenavnet «Strafferen».

Så langt er 1 900 mennesker drept i Dutertes korte presidenttid, så det er en del igjen til valgløftet om å fore fiskene i Manilas havnebasseng med 100 000 kriminelle. Men de drepte er nok til at FNs mennsskerettighetseksperter har reagert, og kritisert drapene. Kritikken fikk en illsint Duterte til å true med å melde landet ut av FN, og få med seg Kina og afrikanske land i en annen og annerledes organisasjon. Selv om Dutertes forslag om å danne et slagt alternativt FN er det rene tøv, har nok forslaget blitt lagt merke til i Beijing. Saftig anti-vestlig retorikk og holdninger i et av Asias store land, som har sine alvorlige grensetvister med Kina om Sør-Kinahavet, passer Kinas ledere utmerket. Filippinene er en sentral alliert av USA, og også i Washington har man merket seg Dutertes utspill.

Kritikken mot Duterte er åpenbart berettiget. Ikke alle de 1 900 døde er drept av borgervern. 800 av dem er drept av politiet, ikke alltid på regelmentert vis. En far og en sønn ble skutt i varetekt, angivelig etter å ha forsøkt å ta en tjenestemanns pistol. Men en undersøkelseskommisjon slo fast at far og sønn allerede var så brultalt banket opp at det ikke lenger kunne ha vært mulig for dem å gripe etter politimannens våpen. Politiet ser altså ut til å ha rett til å torturere, og drepe mennesker som ikke lenger er i stand til å forsvare seg.

Det er en brutal kampanje med folkelig støtte Duterte fører. Han ble valgt på et lov-og-orden program, så velgerne visste hva de valgte. Men hvor effektivt er det? I 2003 prøvde den thailandske statsministeren Thaksin Shinawatra en tilsvarende kampanje mot narkoindustrien. I løpet av tre måneder var 2 800 utenomrettslig dødsfall registrert. En undersøkelseskommisjon fant i etterkant ut av halvparten av de drepte ikke hadde hatt noe med narkoindustrien å gjøre, og - som vi vet - er denne industrien langt fra utryddet i Thailand.

Men kanskje er Duterte mer utholdende enn Thaksin var? Skal man tro valgkampen hans vil han være det. For død og fordervelse for kriminelle, var hans sentrale valgkampløfte. Og enda mer fravær av rettsvern for ofrene etablerer seg som en praksis. For sånn kan det gå når man blandet vulgær populisme med radikal aksjonisme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook