Presidenten

- Jeg passet på å ikke si ja med en gang, sier Liv Ullmann om da Cannes-festivalen ringte for å spørre om hun ville være årets jurypresident.

- Jeg sa jeg hadde mye å skrive på for tida og måtte tenke over det i et par timer. Så satt jeg der da i to timer, uten noe å finne på, før jeg ringte tilbake igjen og sa at det var i orden. Sannheten er at Ullmann er beæret over utnevnelsen og at hun knapt kan vente på å pakke ut koffertene i Hotel Carltons presidentsuite den sjuende mai.

- Klart det er morsomt. Og jeg innrømmer det: jeg er kjempe-barnslig og gleder meg til å bo i presidentsuiten.

Ingen ferie

- Et rent luksusliv? - Nei, vi ser to filmer om dagen og skal ha mange møter i juryen. Det fortjener de som har laget filmene. Dette er ingen ferie og heller ingen glamourgreie. Likevel er jurypresidentene ofte vel så store celebriteter som de filmstjernene Cannes-festivalen tiltrekker seg: Georges Simenon , Sophia Loren , Ingrid Bergman , Tennessee Williams , Kirk Douglas , Milos Forman , Bernardo Bertolucci , Clint Eastwood , Francis Ford Coppola og Martin Scorsese er blant Ullmanns forgjengere. Men det er ikke alltid de kommer like kjekke ut av festivalen som de gikk inn i den.

Publikum i Cannes er nådeløse mot filmer de ikke liker, og hvis juryen velger en slik, får presidenten høre det.

Mye strid

Da Jeanne Moreau ga gullpalmen til den algeriske «Chronique des années de braise» i 1975 - et tre timer langt epos som knapt noen andre likte - var pipekonserten total. Etterpå ble det sagt at Moreau handlet under tvang, fordi den franske presidenten skulle på et vanskelig politisk besøk til Algerie like etter. En annen fransk jurypresident, Yves Montand, fikk også mye kjeft for valget av den franske filmen «Sous le soleil de Satan» i 1987. Heller ikke Roman Polanskis gullpalme til Coen-brødrenes «Barton Fink» i 1991 ble applaudert av hele salen. Og Liv Ullmann er ikke alene om å mene at fjorårets jurypresident Luc Besson burde ha gitt prisen for beste kvinnelige skuespiller til Lena Endre, fra Ullmanns egen «Troløs», i stedet for Björk fra Lars von Triers «Dancer In The Dark».

Anerkjennelse

- Fikk du juryjobben som en oppreisning fra festivalsjef Gilles Jacob - fordi «Troløs» ikke vant noe i fjor?

- Ikke som en oppreisning, men jeg tror han gjerne ville si at det som skjedde i fjor, ikke var noen selvfølge. Jeg ser det i alle fall som en anerkjennelse.

- Du var selv skeptisk til Besson før festivalen i fjor, hvordan tror du deltakerne ser på deg?

- Jeg vet at noen tror jeg er enormt alvorlig og bare vil gi priser til små kunstfilmer. Men det er ikke sant. Kanskje står jeg friere enn Besson, fordi jeg har en mye lengre karriere bak meg og har latt meg oppildne av mange typer film.

- Hva hvis publikum piper når du offentliggjør gullpalmen?

- Jeg ser ingen grunn til at noen skulle mene at den filmen vi velger ikke holder kunstnerisk mål. Men hvis det skulle skje, skal jeg vite å forsvare meg. Jeg blir alltid sterk når jeg står midt oppi noe.

Medlem tidligere

Ullmann er heller ikke uerfaren med jurylivet. Hun var medlem i Cannes-juryen i 1978, under ledelse av den amerikanske regissøren Alan J. Pakula. Bortsett fra henne er for øvrig Dagbladets filmskribent Arne Hestenes den eneste nordmannen som har sittet i juryen. Men Ullmann har også ledet Felix-juryen, det som nå heter European Film Awards, og hun var jurypresident på festivalen i Berlin i 1984. Det siste var en blandet fornøyelse. - Festivalsjefen hadde nok valgt meg fordi han trodde jeg var svak. Han var svært aktiv og ville bestemme over juryen. Men jeg lot meg ikke presse, og til slutt satt han på jurymøter og puttet propper i ørene hver gang jeg tok ordet. Jeg hadde heldigvis resten av juryen på min side.

- Hvordan vil du selv lede juryen i Cannes?

- Jeg har mange unge medlemmer, som ser annerledes på verden enn meg og som jeg sikkert har mye å lære av. Men så må de lytte til meg også.

Ingen partyløve

Og når dagens jurymøter er over, vil Ullmann aller helst trekke seg tilbake til sin presidentsuite og nyte livet. - Jeg har gitt beskjed til Gilles Jacob at jeg ikke er glad i å gå på fester. Jeg synes for øvrig at jeg som jurypresident skal være forsiktig med hvem jeg spiser middag med og går på fest med.

- For å bevare din integritet?

- Nettopp. Da «Troløs» hadde premiere i Italia nylig, ble en middag avlyst fordi de som hadde invitert meg, nettopp hadde fått en film med i Cannes-konkurransen. Det satte jeg stor pris på.

- Men du lar deg ikke bestikke, uansett?

- Nei, forsøk på det vil virke mot sin hensikt.